Utdanning nr 09-2014

Rett påsak

Språk

IKT

Slik lyderpåskebudskapet fraHedmarkFrp.De vil ha folkeavstemningomvi fortsattskal ha bådebokmål ognynorsksomskriftspråk. Fordet blirsåvanskelig forelevenesommå læreseg nynorsk.Detblir formye«dropout», somdet jo heterpånynorsk.Ogdablirdetogsåmyenaving. Ogdetblirdyrt fordetnorskesamfunnetogalle skattebetalerne. Jegersåhjertensenig.Hvorfor skal ungemenneskermåtte læreatdetheter «hvit»påbokmål og«kvit»pånynorsk?Stakkars krek.Ogdesomharsittetundermittkateter, harogså fåttviteatdetheter«hviitr»pågam- melnorsk, ogatdetheter«gvit» i noennorske dialekter (GranpåHadelandogGvarv iTelemark). Slikter til å fåhodepineav. Jegharvært lektor og rektor i hundreår, og jegkjennersvetten i klasserommet. Selvgikk jegpå latinlinjen.Vårmatematikklæ- rersyntesdetvar littkjedeligåunderviseoss, han liktesegbedrepå reallinjen. Jegstrevdemed algebra,morog farsørget riktignok foråskaffe megenprivatlærer, sådetgikk til slutt.Mengeo- metriengikkaldelesutmerketutenekstrahjelp. Derformener jegatmankan fjernealgebra.Man bør ikkegjørematematikktimenesåvanskelige atnoen ikke fårdet til.Ogsåhar jegenkjepp- hest: Eldrehistorieerheltbortkastet. Laoss væreærligeogsi atmodernehistorieerviktigst. Vi starternesteårmed1850. 17-åringerhar ikke særligutbytteavå læreomgrekerne. Riktig- nokerkulturensvuggeogdemokratietsspede begynnelseavenviss interesse,mendetblir for krevende.Ogdeternuetog fremtidensomerdet viktigste. Jegerofte i klasserommet, særlignåren lærer ersykog ingenandrekanværevikar. Jegerså glad i engelsk, fransk, norskoghistorieat jeg spurter til timenårsjansenerder.Noenganger er jeg littperfid, sist i enklassepåvideregående trinn1 tok jegKiplingsdikt«If» («Hvis»). Jeg trakkbevisst fremnoe fraurtiden.Mendetble faktiskseier. Sånåvurderer jegåutsettepensjo- neringanoenmåneder. Takk til Fremskrittspartiet fordenomsorgen partietviser formineelever. Kunnskapsbyrdener tøff i brattebakkersom livet joer. Folkeavstemning nå!

Make itnew!

BenjaminSkiakerMyrstad påtroppende leder i Elevorganisasjonen FOTO PRIVAT

Norskskoleerverdensmester iubrukteSmartboards.Hvor- forhar ikke innholdogunder- visningklartåfølgemedden digitalerevolusjonen? For 100år siden sattnorskeeleverpå rader og rekker, med læreren som foreleser og dommer.Det gjørde fortsatt. I sammeøye- blikkfinnes teknologienogmulighetene til åmodernisereskolenrettutenforskolepor- ten. Hvordankanvi ta i bruk teknologien for at skolen skalmøte framtidens behov og utdanne fleksible, kritiske og evnerike arbeidstakere?Enoppvoksendegenerasjon uten interesse forgullklokke,oghviskrav til kompetanseennå ikkeeksisterer.Deteneste vi vet, er at skolenmå læredem åhandle effektivt ognytenkende i et samfunn som bli mer komplekst for hvert teknologiske gjennombrudd. Selvsagt finnes det lærere og skoler som har klart å omfavne den digitale utvik- lingen på en godmåte. Dessverre er disse unntakene snarere enn regelen, noe som stadigbekreftesavbådenasjonaleog inter- nasjonaleundersøkelser.Opplæringen i én av femgrunnleggende ferdighetererpreget avenorme forskjellerhelt frakommunenivå ogned tilhverenkeltklasse. Ansvarethviler like myepåde folkevalgte. Denasjonalestrategienesomenganggjorde oss først ogbest på IKT-bruk, bleavsluttet i 2008.Nåerogsåmyeavdenpolitiske inter- essenborte.En tingersikkert: Svareter ikke å sensurere bort Youtube og Facebook fra skolens internetteller forbymobiltelefonen

somet forebyggende tiltakmot uroligheter ogmobbing.Dersomdetteer skolenogde folkevalgtes løsningpå samfunnsutviklin- gen, gårvi baklengs inn i fremtiden! Skolenhar regler for alt frautforming av stoler til luftkvalitet og temperatur,menvi har tilgodeåhamodernekravomhastighet pånettverkeller tilgjengeligedigitaleverk- tøy for elevene. 80.000nye videregående elever får tildelt sinegendatamaskin–hvert år–utenatdet stilleskrav tilhvordandisse skalbrukes.Etklasserommed30datamas- kiner er ikkedet samme somet klasserom hvornoenhar satt strømpå tekstboka. Nårvi ser påhva IT faktiskbrukes til iklas- serommet, troner informasjonsinnhenting og leveringavarbeiderpå topp,mensmer læringsfremmende og utviklende arbeid, som samarbeid om læringsaktiviteter og arbeidmed elever utenfor klassen, ligger langtbak.Resultateteratvihvertårutruster norskeelevermed frykteligdyrenotatbøker. Med forelesninger fra HarvardogStanford tilgjengeliggratis foralle,overalt,måviogså tenkenytt om lærerens rolle somklassele- der framfor foreleser.Det handler ikkeom at lærernes arbeidsoppgaver blir erstattet aven forelesningpånett. Snarere tvert imot tror jeg lærerens rolle i klasserommet blir annerledesogendaviktigereenn før.Vimå tørreå tenkenyttomhvaen lærerskalvære. I klasserommet har vi verdensmest all- sidige læringsverktøy. «Make it new!» sa poetenEzraPounddamodernismenherjet somverst.Det sammeburdevært sagt om tradisjonelleundervisningsmetoder daden digitale revolusjonen slo innover skolen.

TerjeBjøro rektorogVenstre-politiker

45 | UTDANNING nr.9/9.mai2014