Utdanning nr 09-2014

Kronikk

matikk omtrent som fremgangen for de norske elevene i sammeperiode,mensvenskeeleverskå- rer fortsatt litt bedreenndenorske. For 4. trinn i Sverigevardet ingennevneverdigendring i faglige skår fra2007 til 2011. Utviklingen i naturfag (8. trinn) for norske elever er ganske lik den for matematikk. For- skjellen til Sverigeutjevnesnoe fra2007 til 2011. Svenskeeleverhaddeenmulig, svak tilbakegang. I naturfag for 8. trinngjørnorskeeleverdet bra i geofag (astronomi), som tidligere. På4. trinnhaddeelever i bådeNorgeogSverige enmerkbar fremgang i naturfag fra2007 til 2011. Norskeeleverskårer fortsatt svakestavde to lands elever,mennorskeelever er ett år yngreennde svenske. P-trykket: læringstrykk inasjonal PISA-studieogpåvideregående trinn 1 (vg1) IPISAer elevene 15åroggår i 10. klasse. Elevene blebedtomå tastilling tilpåstandeneomP-trykk overvedåvelge sværtuenig (1poeng), uenig (2), enig (3)ellersværtenig (4).Elevene, som trekkes fraulikeklasser, grupperes etterkarakter i faget, somdeselvoppgir.Forhvergruppebestemmesen gjennomsnittligopplevelseav læringstrykk.Gjen- nomsnitt for alle elevene somdeltar fra skolen, blir skolens læringstrykk, somofte ligger rime- lignær skalaensnøytralemidtpunkt, 2,50.Det er imidlertidnoevariasjonmellom skoler. For mer detaljer fra undersøkelsene vises til Turmos artikkel.Her tarvi baremednoen funn. Manfinner liten sammenhengmellomelevenes opplevelseav læringstrykk inaturfagogdetkarak- ternivåetde liggerpå i faget (Turmo2011:66, spalte 1). Viderefinnermanat 2prosent avvariasjonen avnaturfagskårkan forklares statistiskmedvari- asjonen i læringstrykkmellom skolene (Turmo 2011:68, spalte1).Deterensvak tendens tilat for- holdetmellom lærerogelevererbedrevedskoler der eleveneoppleverhøyere læringstrykk. Elever ved skolermedhøyt læringstrykk rapporterer litt større utbytte av skolegangen (Turmo 2011:73, spalte2).Undersøkelsen forvg1konkluderermed at læringstrykker et subjektivt begrep, etter som eleveneopplever trykket «påfallende» forskjellig i sammeklasse.Enslikundersøkelsekan ikkegjø- res iPISA, derelevene trekkesut fraflereklasser. Sammenligningenavvg1-ogPISA-elevene tyder på at elever påvg1 har høyere læringstrykk enn på 10. trinn. Det er neppenoenoverraskelse. At

elever påvg1 ogsåønskermer læringstrykk i en eller annen form, kanhenge sammenmed svak selvkontroll ogat prestasjonsnivået er blitt vikti- gere. Studiene sier imidlertid ikkenoeomhvem som ønskermer trykk, eller hva slags. Derimot erdet en tankevekker, verdt å følgeopphvisdet innebærer riktighet, at innvandrergutteropplever et svakt læringstrykkpåvg1. T-trykket: Timss’ analyseav lærings- trykkpånorskeog svenskeelever Det er skoleledernes vurderinger i Timss 2007 og 2011 som er data for Timss’ læringstrykk for 4. og 8. trinn. Timss bruker enmer kollektivis- tiskdefinisjonav læringstrykkennPISA/Turmo, ogpåpeker selvat T-trykket ikke samsvarermed det«dagligdagse» læringstrykket.T-trykk (Timss 2013:19) bygger i hovedsakpå forventninger som stilles til elevene, lærers læreplanforståelse, og foreldrestøtte, altvurdert av skoleleder. Forskningsspørsmål forTimss (2013:26): hvor- danendring i læringstrykkpåvirker læringogom detteeventuelt kan forklareutviklingavpresta- sjoner. Undersøkelsenviserpositivendring for lærings- trykkpå8. trinn iNorge,men litenendring i Sve- rige. T-trykket på 4. trinn viser ei svakt negativ utvikling ibegge land, iNorge littpositiv for lære- planer,mest negativ i begge land for foreldrenes engasjement og støtte. I studienbrukes avanserte statistiskemetoder. Hervises tilkapittel2.3ogkapittel9 i (Timss2013). Ut fraanalyserpåskolenivå,konkluderermanslik (side41): «ForNorgeviservåredataat denposi- tiveendringenav læringstrykk fra2007 til2011kan forklare framgangen ibådematematikkognatur- fagpå8. trinn fra2007 til 2011.» Menmanåpner foratendringer i skårkanskyl- des andre faktorer, både faktorer somTimsshar målt og faktorer som ikkeermed i Timss. For 4. trinnfinnerman at læringstrykk ikke forklarer endringer i noen avde to landene. Dettedrøftes s. 42–46. Drøftingavbegreperog resultater forP-trykkogT-trykk Utforming av spørsmål og påstander til spør- reskjemaer er et krevende arbeid. Når valget av påstander ombegrepet først er gjort, blir andre muligeområderutestengt.Formuleringersomser braut, kanetter testenvise seg ikkeåværedet. Påstandermåderfor testes omdeblir oppfattet

slikdet er tenkt og treffedetmanønsker åmåle som læringstrykk. Påstandeneblirkjernen i slike begrepsstudier.Oppnår ikkedataeneen tilfreds- stillendekvalitet for såvel reliabilitet somvalidi- tet,hjelperdet litemedstatistikk.Noeneksempler følger, først omP-trykk. Servi bort frapåstand3omutfordrendeopp- gaver i P-trykket, virker deøvrigefire svært like, spesielt 1og5, og2og4.Alledreier segom lærer- trykk. Men spørsmål og svar må i for stor grad tolkes, noe somkan svekke studien. Påstand 1 er rettetmot enkeltelev,menhvilkeelevkategorier opplevermest påtrykk?Er det faglig trykkunder arbeidet eller er det press for åkomme i gang?Er faglig trykk tilpasset elevenes forutsetninger og prestasjoner? Hva betyr påstand 2 om å fortelle elevene at dekanbedreog5omåarbeidemye?Erdet noe sombareblir sagt avog til i klassen?Rettesopp- fordringenmot bestemteelevkategorier? I hvilke sammenhenger?Blir det læringstrykkom lærer bare sierdet? Påstand4: hvem stillesdet høyekrav til?Opp- fatterelevenehvemkravenerettesmot?Hvorvik- tigeroppfølgingen foralledissehandlingene forat det skal bli læringstrykk? Påstand 3: Hvor stor del av elevene og hvilke elevkategorier fårslikeoppgaveroghvorofte?Hva erdet elevene svarerpå: erdetomde selvhar fått slikeoppgaver, ellermedelever?Hvordanerdisse tilpasset/utfordrende til ulikeelever?Hva legger elevene i utfordrende? OmP-trykkbasertpåde fempåstandenehadde gitt som resultat at læringstrykkethar storbetyd- ning for læring, ville det likevel hatt liten verdi grunnetuklarhet.Resultatetkunnedablantannet oppfattes slikat det bareer åpressepå i eneller annen form, såoppnåsbedre resultater, altså ikke nødvendigmedprofesjonelleundervisningskunn- skaper. At man ikke finner sammenheng mellom læringstrykkogprestasjonerpåelevnivå i vg1, er lett å forstå, dadet neppeerdemedbest karak- terer somoppleverhøyest læringstrykk fra lærer. At læringstrykket opplevesulikt forulikeelever, er ikke«påfallende». At variasjon i læringstrykk svarer for2prosentavvariasjonen i skår, forutset- teratdata= fakta. Heller ikkeTimss’ påstander om læringstrykk, T-trykket, har en slikkvalitet at det i særliggrad bidrar til nykunnskapomdettebegrepet. Noen steder trengsbegrunnelse for at påstandenevir-

48 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014