Første Steg nr. 1-2014

hagelærarar iNoreg.Her identifiserteho dei vanskane menn i barnehagelærar- yrket møtte. Ho fann at mennene møtte eit tydeleg press frå kvinnelege kollegaer for ågå inn i einstereotypmaskulinrolle i arbeidet.Dette innebar at kvinneneventa at mennene skulle ta initiativ til fysisk krevjande sportslege aktivitetar med barna. Samstundesvarkvinneneuvillige til å la mennene gjere ordinært barne- hagearbeidsomdei varutdanna til ågjere. Sverdrup Berg fann fleire døme på at kvinnene nekta mennene å ta seg av dei aller minste barna i barnehagen. Stellet av dei små barna vart særleg av assistentane oppfatta å vere ein typisk kvinneleg jobb som rett ut sagt ikkje passa for mennene. Bredesen (2000) har lete menn som arbeider i ei barnehageavdeling med berre mannlege tilsette, fortelje om seg sjølv og arbeidet deira. Han stadfestar mange av funna til SverdrupBerg. Infor- mantane hans ga uttrykk for at kvinnene dei hadde arbeidd i lag med før, hadde hatt stereotype forventningar til kva dei sommenn skulle gjere i barnehagen. Det vart venta at dei som menn skulle opptre i tradisjonelle mannlege roller somaktive leikeonklar og vaktmeistrar. Fleire av dei sa at desse forventingane hadde vore vanskelege å levemed, fordi det hadde hindra dei frå å få brukt alle eigenskapane sine. Erfaringane frå den nyoppretta mannsavdelinga var blant anna at når mennene vart samla klarte dei i større grad å frigjere seg frå stereo- type roller knytt til kjønn. Gjennomdet vart interessene og kompetanse deira meir tydleg i det daglege arbeidet. PRESSAOPPKARRIERESTIGEN Steen Baagøe Nielsen (2005) peikar i doktorgradsarbeidet sitt på noko av det

på ulike måtar: «I periodar med stadige angrep mot barnehagen har denne tan- ken dukka opp.» «Mangelen på respekt, anerkjenning og status somein ofte kjenner på, gjer at tanken om jobb-bytte streifarmeg av og til», seier ein annan. «Dei knappe rammevilkår i barne- hagen gjer at eg ofte kjenner på at eg ikkje kan bruke utdanninga mi ordent- leg, det frustrerermeg», seier ein tredje. MANNSROLLASOMFENGSEL Denmest nemnde årsaka til at nokre av mennene har tenkt på å slutte i barne- hagen er knytt til kvinnedominansen på arbeidsplassen og mangelen på mann- lege kollegaer. «Eg saknarmannlege kollegaer og blir av og til meir ennmett av berre å arbeide i lag med kvinner», er eit typisk utsegn. Ein utrykkjer det slik: «Barnehagen er for kvinnedominert og kvardagen er ofte fylt av mange uforståelege kvinne- intrigar someg har store problemmed å forstå. I tillegg er det altformykje snakk om sjukdom, ungar, vanskeleg menn, hekling og strikking. Eg kjenner meg difor ofte svært på sida – som ei einsleg svale nærast.» Opplevingane av posisjon kan sam- anliknast med det Bredesen (1997) har kalla mannsrolla somfengsel. Presset på mannen til å leve opp til forventningane som ligg i mottakinga i form av å vere leikeonkel, klatrestativ, vaktmeister og inneha andre svært tradisjonelle og stereotype roller, blir så sterkt at han opplever situasjonen som eit fengsel. Fridomen til å fylle rolla med det ein sjølv kunne tenkje seg å leggje i ho, vert i stor grad innskrenka. Ein anna kategori er opplevinga kvin- neleg modellmakt. Å vere mann i ein

barnehage med berre kvinnelege kol- legaer kan opplevast somein stad der det vil vere svært vanskeleg å nå frammed eigne synspunkt. Arbeidsplassen kan opplevast someinmur av arbeidskultur med uskrivne reglar somer nærast ufor- ståeleg for ein somikkje har erfaring frå slikt type arbeid før. I romanen Lekestue girRogerKurland (1997) nokre innsiktsfulle skildringar av nettoppdesse opplevingane. Denmann- lege hovudpersonen i boka har teke seg jobb i einbarnehagemedanhanventar på å kome innpå embetsstudiet i psykologi. Opplevingane hans i denne barnehagen utgjer hovudkulissa for forteljinga. Ein fjerde posisjon er vengeklypping. Kategorien handlar omdenmakta kvin- nenehar over barnehagenogdet somskal gå føre seg der av aktivitetar og arbeid. Vengeklypping kan forståast somdirekte sanksjonar («ikkje gjer slik», «slik kan vi ikkje gjere det her») eller somresultat av det å ha vorte lært opp til å passe inn ein kvinneleg omsorgsmodell. EITPRESS FORÅGÅ INN I EIN STEREOTYPMASKULINROLLE Når det gjeld dei somhar slutta i barne- hagen og gått over i andre yrke, er grun- nane dei gir til dette fleire. Men det er ingen grunn til å underslå at kvinne- dominansen er eit gjentakande tema . Menn i barnehagen er einminoritet i ein majoritetskultur. I kva grad ein maktar å handtere situasjonen, er avhengig av fleire faktorar. Ikkje minst gjeld det spørsmålet om kor dominerande dei tradisjonelle kvinnelege verdiane er i den aktuelle barnehagen og om ein er aleine sommann i eit arbeidsmiljø. Så tidleg som i 1980 gjennomførte Turid Sverdrup Berg (1980) den første kvantitative studien avmannlege barne-

første steg nr 1 | 2014 | 45

Made with