Utdanning nr 07-2014

Dyr naving l Samfunnet sparer 1,1 milliarder kroner på at hundre ungdommer kommer i jobb eller utdanning. Det gjelder ungdommer som ikke har vært i skole eller arbeid i tre sammen- hengende år, ifølge Vita Analyse i 2010. l Kommer ikke ung- dommene i jobb eller arbeid, øker risikoen sterkt for at de aldri får arbeid. Risikoen øker også for at de vil få en dårligere helse, framfor alt dårligere l Hvert år går 2000 unge mellom 20 og 25 år inn i sitt fjerde år uten skole eller jobb. Kilde: Oppslagsverket – hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. psykisk helse, enn gjennomsnittet i befolkninga.

Cony Ludvisson fra Oppfølgingstjenesten har tette møter med Tommy hjemme på Skotterud i Eidskog. Tommy må komme seg gjennom den vanskelige tida fram til ny skolestart i høst.

sentralbyrå. Det er lavest i landet, bare fire andre kommuner ligger like lavt. Med så få arbeidsplasser blir det vanskelig med læreplasser. Da er det kanskje ikke rart at Språkrådet kan for- telle at ordet «å nave» blei registrert første gang blant videregå- ende elever på Kongsvinger i 2012. Til Eidskog kom jeg med buss fra Kongsvinger. På Kongsvinger hadde jeg møtt elev Marthe Thue i den store kantina på Sentrum videregående skole. Og hun har funnet en fin måte å løse dilem- maet med læreplass og flytting på. Marthe skal være lærling i byssa på fergene til Color Line fra høsten av. – Da bor og jobber jeg fjorten dager på båten, og så bor jeg hjemme hos mamma i Eidskog de neste to ukene. Jeg kommer meg ut, men jeg kommer også hjem, smiler hun. Marthe sitter i elevrådet og er fra Eidskog. Strekker aldri til Hennes inntrykk er at de unge ser det å nave som å ha dårlig råd

og kjedelige dager, og det er ikke noe de unge ønsker seg. Sam- tidig skildrer hun skoletida som en ørkenvandring. Det verste, ifølge Marthe, er aldri å strekke til, aldri være god nok. Du kan ta deg sammen, jobbe hardt og være ganske tilfreds med din egen innsats. Men så kommer det en karakter som viser at det du har prestert, likevel er lite verdt. Marthe er overbevist om at svært mange opplever skolearbeidet slik. – Enkle ting hadde hjulpet mye. Tenk om lærerne kunne kommet med noen godord innimellom og sagt at dette klarte du bra! Eller brukt litt humor, sier hun. – Tror du ikke lærerne er redde for at det de synes er moro, synes elevene er kleint? – Den faren er overdrevet, sier Marthe med ettertrykk. Sjøl var hun nær ved å gi opp første året. – Dette er helt sant: I matte kan jeg bare pluss og minus. Der- for sleit jeg fryktelig, måtte bare pugge og pugge. Men jeg ville ikke bli noe offer, så jeg ga meg ikke. Det rare er at på kjøkkenet

>

15 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014