Utdanning nr 07-2014

Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA

Jeg forstår at de unge kaller karaktersystemet urettferdig, sier rektor Nils Johansen, som her tar seg en pause i kantina på Eidskog ungdomsskole. FOTO KIRSTENROPEID

Marthe Thue gliser godt: Hun har fått læreplass! FOTO KIRSTENROPEID

«Det er som ommange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis.»

klarer jeg den matten jeg ikke klarer i klasserom- met, sier Marthe Thue. Karakterer er verst Representanter for Eidskog kommunes ungdoms- råd og elevrådet ved Eidskog ungdomskole hadde alt fortalt meg det samme somMarthe: Å bli målt med karakterer hele tida kan ta motet fra en. – Jeg skjønner at ungdom i dag føler seg vurdert mot svært urealistiske idealer. Vi får jo stadig flere reality- program der bare vinneren teller. Men handler ikke dette mest om utseende og sosial bråkjekkhet, ikke skolear- beid? Medlemmene i både elevrådet og ungdomsrådet rister på hodet. – Karakterer er verst. Det er de som gir deg klump i magen det meste av tida. Å si til seg sjøl at du har gjort ditt beste når karakteren ikke er god, er vanskelig, sier elevrådsleder Haakon Høvik og får støtte fra elevrådsmedlemmene Anni Fjeld Larsen og Kevin Bjørndalen. – På barneskolen hadde vi prøve i ti engelske gloser hver uke. Alle gleda seg til å få igjen de prø- vene, for uansett resultat sto det et klistremerke der. Jeg er sikker på at alle på ungdomsskolen hadde blitt kjempeglade for å få et klistremerke en gang iblant. Lærerne trenger ikke være redde for at vi synes det er barnslig, sier han. Emilie Jørgensen fra Eidskog kommunens ung- domsråd understreker at skoletimer skal ha struk- tur og orden uten for mye utenomfaglig plapring. Men hun ser ikke at det skal hindre lærerne i å komme med mer oppmuntring og godord. – Tar dere dette opp med lærerne? De unge rister på hodet. Bare i liten grad, kon- kluderer de. – Kan depresjon og dårlig sjølbilde være årsak til fra- fallet i videregående? – Det høres riktig ut. Karakterpresset kjenner vi på ungdomsskolen også. Men her er vi blant kjente.

Vi har morsomme aktiviteter på skolen også, som «Hardhausen» hvert år. Der kan du velge om du vil konkurrere fysisk, eller om du heller vil kle deg ut og satse på humoren. På videregående er dette borte. Det er nytt miljø, du er usikker på hvor du hører hjemme og på egne prestasjoner. Det kan bli tøft. Så er det de som også har andre problemer, for eksempel foreldre som sliter. Da blir det for mye, sier Haakon. Samtidig forklarer ungdomsskoleelevene den høye andelen unge i Eidskog uten arbeid på logisk vis: For å få arbeid må du reise fra Eidskog. Blir du, betyr det at du ikke har fått arbeid. – Urettferdig – Jeg forstår at ungdommene bruker ordet urett- ferdig om karaktersystemet, sier Nils Johansen. Han er rektor ved Eidskog ungdomskole. – Vi kaller meldingene til elevene for framover- melding, ikke tilbakemelding. Progresjon er svært viktig i disse meldingene. Men til slutt må vi sette et tall. Blir tallet tre, trass i at eleven har hatt fin framgang, er det klart de blir skuffa, sier han. Rektor meiner at etter skolereformen Kunn- skapsløftet fra 2006 testes og måles elevene mye mer, og karakterkravene har økt sterkt. – De unge opplever det som press, så klart. Jeg har reflektert over Utdanningsdirektoratets stan- dard for middels måloppnåelse i lytting for 4. og 7. klasse. Hvis vi voksne lyttet så godt som det kreves av disse ungene, ville kvaliteten på svært mange møter økt sterkt, sier han. – Men å stille store forventninger til elevene er noe av det viktigste vi kan gjøre, understreker rektor. Han minner om at foreldrenes utdanningsnivå regnes som den sterkeste påvirkningen for elev- enes karakterer. Eidskog er kommunen i Hedmark med lavest utdanningsnivå blant innbyggerne. Men karaktersnittet fra grunnskolen plasserer

Hilde Offord, helsesøster

16 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014