Utdanning nr 07-2014

Derfor slutter ungdom i videre- gående skole > De angrer seg når det gjelder studieprogram og begynner på et nytt i andreåret. > De får ikke læreplass. > Lettere psykiske pro- blemer, som depresjon og dårlig sjølbildet gjør skoledagen tung. Det er de tre viktigste grunnene til at unge ikke gjennomfører videregående utdan- ning, ifølge intervju- objektene i denne reportasjen.

Eidskog tett under snittet for fylket, med 8 av de 22 kommunene bak seg. – Målet er at elevene skal komme gjennom videregående. Da er det viktig at de har såpass gode karakterer at de kan velge linje. Alle kan ikke velge fra øverste hylle, men et valg mellom et par alternativ bør de ha for å være motiverte. Vi konstaterer at nå gjennomfører 88 prosent av elevene fra vår kommune 2. trinn i videregående, sier Nils Johansen. – Hva gjør dere med dem som likevel sliter med presset? – Vi understreker at ingen stryker i grunnsko- len i Norge. Derfor er en ener en normal karak- ter. Dessuten har vi et stort tverrfaglig team som arbeider svært tett for å oppdage barna som sliter så tidlig sommulig. Poenget er at hver instans skal hjelpe barnet med det instansen er flinkest til. Vi er flinkest med skole, sier Nils Johansen. Psykiske lidelser Da jeg var på Sentrum videregående skole på Kongsvinger og møtte Marthe Thue, hadde jeg også fått time hos helsesøster. Hilde Offord tok imot på sitt lett tilgjengelige kontor innafor kantina. – Sett herfra er lettere psykiske lidelser det som oftest ligger bak frafallet, sier hun. Prestasjonsangst, lavt sjølbilde og depresjon er eksempel på problemer som går igjen. – Ungdommene blir fryktelig slitne av disse problemene. Fraværet øker, og så gir de opp, for- teller Offord. Hun innrømmer at hun ofte tenker at det er til- synelatende lite som skal til før problemene vok- ser de unge over hodet. – Det er som ommange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis. De sier at de lykkes så dår- lig på skolen, ikke orker mer og vil slutte. Da kan det bli spennende samtaler. Ofte hører jeg noe i fortellingene deres som avslører at de har initiativ og handlekraft i behold. Når jeg viser dem det, kan de få tilbake troen på at de kan endre ting. Men langt fra alle samtaler blir slik, sier Hilde Offord. Hun har erfart at flere ungdommer som tilsyne- latende har vansker med å stille krav til seg sjøl, har store forventninger til hva andre bør gjøre for dem. Hun opplever det som paradoksalt. – Og alt i alt synes jeg skolen er flink til å legge til rette for dem som sliter, sier Hilde Offord. – Elevene skjønner det kanskje ikke alltid. Som eleven som hadde hatt stort fravær og fikk stryk på en prøve. Det meinte vedkommende var grovt urettferdig, for bare å møte opp burde sikra en toer. Skal jeg være kritisk til hva skolen gjør, måtte det være at de tilbyr skoleplass i fag der de ikke kan tilby læreplass. Da sier det seg sjøl at overgangen mellom skole og læreplass blir kritisk, sier Offord. – Spiller rusmidler inn når det gjelder frafallet? – Jeg ser ikke rus som den viktigste årsaken, sier Hilde Offord. Få læreplasser Rett ved sida av helsesøster har Harriet Dahl, én av tre rådgivere ved skolen, og rektor Marianne Bye kontor. Jeg har avtale med Dahl, og Bye titter innom. Begge er enige om at psykososiale vansker

er svært sentralt i frafallsproblematikken. – Men elevene fra Eidskog merker seg ikke ut med større frafall enn andre, understreker Har- riet Dahl. Generelt er begge enige om at skolen har gode erfaringer med tilpasset opplæring og tett oppføl- ging av elevene. Det er viktig at linjevalget blir riktig fra starten av. En elev som slutter én gang, har stor risiko for å slutte igjen ved nytt forsøk neste år, det har begge registrert. Men elever kan måtte reise langt for å komme inn på den foretrukne linja. Det gjelder særlig dem med lave karakterer, som ikke kom- mer inn på skolene med høyest søkning. Og hybel- tilværelse for eksempel nord i Østerdalen øker faren for frafall for elevene helt sør i dalen. De to understreker at overgangen mellom skole og læreplass er svært kritisk. Mange ramler av fordi de ikke kommer i lære. Hvis elevene hadde vært villige til å reise lenger, kunne skolen skaf- fet langt flere plasser. De unge vil imidlertid bo hjemme. – Undervisninga til baker og konditor måtte vi legge ned. Det er bare ett bakeri i området her nå, og det kan ikke gi læreplasser til en hel klasse. Men for både helse- og sosialfag og for barne- og ungdomsarbeiderfag er kommunene arbeidsgiver. De burde tatt inn flere lærlinger enn de gjør, sier rådgiver Harriet Dahl. – Håndlag med øks Denne avskjedsreplikken hadde jeg med meg da jeg møtte ordfører Knut Gustav Woie fra Senter- partiet på Eidskog kommunehus. – Hvorfor tar dere ikke imot flere lærlinger? – Vi tar imot én lærling per 1000 innbyggere. Ønsket vårt er å ta i mot det dobbelte, sier Woie, uten å gå inn på hvorfor tallet er så lavt eller hvor- dan målet skal nås. Med 6300 innbyggere vil en dobling bety 12 lær- linger i alt. Woie forteller at i høst søkte 70 ung- dommer læreplass i kommunen. De hadde plass til tre. – For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog, sier ordføre- ren. Nå kreves det utdanning, reflekterer han – Det er en vanlig oppfatning at unge med innvan- drerbakgrunn er overrepresentert blant de unge Nav- klientene. Stemmer det her? – Nei. Her legger foreldre som er vokst opp under tøffere kår enn de norske, ned svært mye engasjement i å hjelpe ungene til å kvalifisere seg til jobb. I april skal Woie legge fram ei sak for kom- munestyret om å kreve arbeid for trygd av unge arbeidsløse. – Hvis Eidskog har arbeidsoppgaver, hvorfor ikke lage læreplasser eller faste arbeidsplasser av det, i stedet for arbeid for trygd? – På sikt er det målet vårt. Nå må vi holde de unge unna sofaen. Da kan vi ikke betale dem 3000 kroner måneden for å ligge der, sier ordfører Woie. Og vårsola skinner fortsatt over lilla bjørke- knopper og spede grønne spirer, og lover vekst og modning for ungt liv i Eidskog.

– Slik jeg ser det, er ikke rusproblemer den viktigste grunnen til fra- fallet i videregående, sier helsesøster Hilde Offord ved Sentrum videregående skole . FOTO KIRSTENROPEID

«For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog.»

Knut Gustav Woie, ordfører

17 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014