Utdanning nr 07-2014

på kulturarven

HJERLEID •

HEDMARK

Håndverkere med videreutdanning i tradisjonsbåren kunnskap kalles næminger. De lærer hvordan de skal ta vare på laftete trehus, stavkirker og tradisjonsbåter.

OPPLAND

UTDANNING I INNLANDET

TEKSTOGFOTO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Norge har over 600.000 verneverdige bygninger. 6000 av disse er fredet. Myndighetene og Riksan- tikvaren har sommål å sette i stand alle de fredete bygningene innen utgangen av 2020. John Ola Selsjord begynte som næming ved Senter for bygdekultur på Hjerleid i fjor høst. Han er utdannet tømrer fra Nord-Gudbrandsdal vida- regåande skole og har jobbet i Jora Bygg og Laft i Lesja. John Ola er én av tre næminger på Hjerleid. – Jeg har alltid hatt interesse for gammel byg- geskikk. Derfor ble jeg interessert i næmingord- ningen, sier Selsjord. Han har vært med på å restaurere flere fredete hus. Når Utdanning er på besøk, er han i gang med å legge torvtak på et bygg fra 1917. – Av og til har vi tatt fra hverandre gamle laf- tete hytter, flyttet dem og satt dem opp på nytt, sier han. Næmingordningen er en treårig videreutdan- ning for håndverkere med svennebrev. Selsjord synes det er fint å kunne kombinere jobb og utdanning på denne måten. At han for- plikter seg til å føre kunnskapene om gamle tek- nikker videre, ser han på som bare positivt. Han vil gjerne være en tradisjonsbærer. Erik Borse Haraldsen (26) fra Oslo er på Hjerleid håndverksskole på Dovre som lærling i tømrerfag. – Å arbeide ute i naturen og lære lafting har vært en flott opplevelse for meg. Også det å lære seg å jobbe alene. Kontrasten mellom de teknik- kene vi lærer her, og oppføringen av et nybygg i Oslo er stor. Når jeg har fått litt mer erfaring, har jeg lyst til å bli næming, sier Haraldsen. Landets eldste – Handverksskolen på Hjerleid er en videreføring av landets eldste skole innenfor håndverk, fortel- ler rektor Helle Hundevadt til Utdanning. Skolen ble startet i 1886 av Haldor og Randine Hjerleid. De donerte en større sum penger til opp- rettelsen av skolen. Skolen het den gang «Hånd-

Steinar Moldal leder næmingutdanningen på Hjerleid. Her med

gjerningsskole for gutter» og var ment som et tilbud om praktisk utdanning til bygdas ungdom. Treskjærerlinjen har en over 100 år lang tradisjon. I de siste årene har skolen vært drevet av Opp- land fylkeskommune, men i 2003 ble treskjæ- rerlinja vedtatt nedlagt. Da søkte stiftelsen Norsk kulturarv Kunnskapsdepartementet om å få drive skolen etter Lov om friskoler. – Vi var opptatt av at treskjærerlinjen skulle bevares, forklarer Hundevadt. Skolen har nå elever på videregående trinn 2 smed og vg2 design og trearbeid i tillegg til næmingene. Helle Hundevadt og familien har kjøpt et gam- melt gårdsbruk med verneverdige laftete tømmer- hus. Husene fungerer som læringsarena både for lærlinger og næminger. I smia og treskjærerverkstedet på skolen er det full aktivitet. I fjor høst vedtok fylkestinget i Oppland at Nord- Gudbrandsdal vidaregåande skole skal legges ned fra 2015. Hva som skjer med bygningene, er ennå ikke avklart. Hjerleid har også flere gamle inter- natbygninger. I tillegg til å drive vg2 i treskjærerfag og smed- >

rektor Helle Hundevadt og næming John Ola Selsjord ved verkstedet på Hjerleid handverksskole.

Næminger

Næmingordningen er en treårig videre- utdanning for hånd- verkere med fag- eller svennebrev. Næminger får grunn- leggende kunnskap om materialer, verktøy, teknikker, prosedyrer, form og funksjon. Ordet «næme» betyr evne til å lære eller oppfatte.

Borse Haraldsen.

27 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014