Utdanning nr 07-2014

Folkets spørretime

Spørretime forbindes vanligvis med Stortinget, men også i mange kommunestyrer lar politikerne folket slippe til med spørsmål. Elverum er blant kommunene som har innført ordningen. I begynnelsen av hvert kommunestyremøte settes det av 30 minutter slik at personer eller organi- sasjoner får stille direkte spørsmål til ordføreren, gruppeleder eller komitéleder. Spørsmålene blir sendt inn på forhånd, og man må møte personlig for å stille spørsmålet.

HEDMARK

OPPLAND

• ELVERUM

UTDANNING I INNLANDET

Spurte om arbeidstid – fikk ikke svar

Da Veronica Øien spurte ordføreren i Elverumomhvilken arbeidstid han mener er best for skolen, fikk hun i beste fall et vagt svar. –Det er uryddig å svare konkret på dette, sier ordføreren. TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no «Hvilken arbeidstidsordning mener du vil iva- reta læreren som ressurs for god kvalitet i sko- len og gode resultater?». Slik lød spørsmålet som Øien, som er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbun- det i Elverum, stilte ordfører Erik Hanstad (H) i det som heter «Folkets spørretime» i kommunestyret onsdag 12. mars. Ordføreren ville ikke svare kon- kret på spørsmålet om lærernes arbeidstid. – Har uttalt seg mindre vagt – Jeg vil understreke, og minne om, at kommu- nestyret i Elverum er arbeidsgivere for alle kom- munens ansatte. Det krever ryddighet når vi nå står foran krevende lønnsforhandlinger i offentlig sektor, svarte Hanstad, som i fortsettelsen av sva- ret gikk inn på å forklare spillereglene for lønns- forhandlinger og KS’ mandat fra hovedstyret. – Du svarer ikke konkret på spørsmålet fra Øien. Hvorfor det? – Det er uryddig å svare konkret på et spørsmål om slike forhold når partene i arbeidslivet er i en forhandlingsposisjon, sier ordføreren til Utdan- ning. Øien sier hun har respekt for svaret og at ord- føreren opptrer ryddig. – Men jeg har jo merket meg at ordførere i regi- oner i tilknytning til vår har ytret seg mindre vagt om arbeidstiden vår, sier hun. – Er det riktig å stille et slikt spørsmål når man vet at man ikke vil få et svar? – Ja, jeg mener det. Selv om vi ikke fikk et tyde- lig svar, var det godt å få snakket til politikerne om det. Vi gjør det for å vise at vi bryr oss. Det er jo

Jon Bojer Godal er opptatt av at næming Peter Brennvik (tv) skal få kunnskap ommaterialer og teknikker her i verkstedet i Husasnotra. Denne geitbåten bygges av båtbygger Øystein Elgvasslien.

ikke vårt eget arbeidsforhold som er mest truet, men med en arbeidstidsordning som KS vil ha, som ikke reguleres sentralt, står vi i fare for å bli en salderingspost i et budsjett. Skuffet over sine egne Hun sier det var viktig å få snakket med kom- munepolitikerne om arbeidstiden. – Jeg fikk tilbakemeldinger fra politikerne etterpå som synes innlegget var oppklarende, og at de fikk økt innsikt om arbeidstiden fordi jeg fikk sagt at læreryrket må anerkjennes for sin egenart. Yrket og vår arbeidstid krever en spesiell håndtering. Til tilhørerbenken var det kommet folk fra bar- nehagene, faglig-administrativt støttesystem og ledere. – Er du skuffet over at det ikke var noen lærere til stede? – Ja, jeg skulle jo gjerne sett at det var yrkesak- tive lærere der, sier Øien. Bakgrunnen for spørsmålet er lærernes arbeidstid og forhandlingene om ny arbeidstids- avtale. Øien presiserer at en sentralt fastsatt avtale er meget viktig for kvaliteten i skolen; en avtale som regulerer lærernes arbeidstid og disponerin- gen av denne tiden. Veronica Øien stilte spørsmål om arbeidstiden til lærerne til ordføreren i Elverum i kommunestyret onsdag 12. mars. FOTO: RANDIKRISTINUNDSETH/ØSTLENDINGEN

internt finansiert. To næminger i Sør-Trøndelag er ansatt ved Rørosmuseet som er finansiert av fylkeskommunen. En næming i Nord-Trøndelag ble finansiert av fylket og Innovasjon Norge. Får mye støtte Bojer ser det som positivt at blant annet Byggenæ- ringens Landsforening (BNL) har frontet arbeidet med å få til en utdanning i restaureringsfag. – Vi bør få på plass et nasjonalt utdannings- program som går fra videregående opplæring til doktorgradsstipendiater, sier Godal. – Vi må lære å ta vare på tradisjonshåndver- ket fra materialet er på rot til ferdige produkter, understreker han og viser til at næmingordningen gir opplæring i 12 forskjellige slags laft, mange for- skjellige taktekkingsmetoder og bygging av tradi- sjonsbåter fra ulike deler av landet. Bjørn Fjærli, som var daglig leder ved Stiftelsen Geitbåtmuseet, avdeling Husasnotra, fram til års- skiftet, håper kunnskapen vil bringes videre til kommende slekter.

29 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014