Utdanning nr 07-2014

Rett på sak

Tidlig registrering av språk (Tras)

Statsbudsjett og trygdeoppgjør

De siste årene er stadig flere målinger og tester innført i norske skoler og barnehager. Politikerne ser ut til å tro at måling og standardisering er et helt nødvendig redskap på veien til de beste resul- tatene i den internasjonale elevtesten PISA. Foku- set flyttes dermed fra gode rammevilkår for barn og lærere og den enkeltes trivsel og utvikling. I stedet skal alle presses inn i det samme skjemaet, og måles opp mot det noen der ute har satt opp sommal for vellykkethet. Rødt Bergen er bekymret for hva dette gjør med lærernes autonomi, og den metodefriheten det forutsettes at barnehagelærerne skal ha, ifølge barnehagens rammeplan. Vi mener det er pedago- gene som best vet hvordan barn skal følges opp i skole og barnehage, og som best vet hvilke red- skaper som trengs i dette arbeidet. Jeg oppfordrer derfor alle barnehagelærerne i de kommunale barnehagene i Bergen til å nekte å følge bystyrets pålegg om å kartlegge språket til toåringene i sine barnehager. Modige lærere i Sandefjord har gått foran og vist at det går an å sette foten ned. Noe tilsva- rende skjedde også i Oslo for noen år siden, da barnehagelærere i en bydel nektet å følge et pålegg om språktesting av alle. Dette er eksem- pler å la seg inspirere av. Skal barnehagelærerne ta tilbake definisjonsmakten over sitt eget fagfelt, er det ingen andre som kan gjøre det enn dem sjøl. Politikerne skulle heller sørge for skikkelige rammevilkår for barnehagene, slik at barneha- gelærerne kan få lov til å gjøre det de kan best. Innføring av bemanningsnorm og å sørge for at det kan tas inn vikarer ved sykdom, hadde vært gode bidrag fra byrådet. Pedagogikken kan trygt overla- tes til pedagogene. Nei til språk- kartlegging av alle toåringer

Torgeir Pettersen leder for Utdanningsforbundets sentrale pensjoniststyre

ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

Har vi pensjonister noen muligheter for å påvirke vår økonomi og levevilkår? Spørsmålet er kanskje ikke så lett å svare på. En kan sikkert påvirke gjennom debatt- innlegg, møter med politikere med mer. Men hvor foregår de reelle drøftingene, og hvor er det viktig å delta? La meg først si litt om statsbudsjettet. I desember får Pensjonistforbundet og arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne møte arbeids- og sosial- minister Robert Eriksson. I dette møtet får organisasjonene fremme sine synspunkter og krav angående pensjonistenes situasjon i kommende statsbudsjett. I mars/april får vi et nytt møte, hvor vi kan justere krav og innspill og også høre noen reaksjoner fra ministeren. Lovnader kommer ikke. Som kjent frem- mes jo ikke budsjettet før i november. I møtet med departementet og ministeren deltar leder i det sentrale pensjonistutvalget i Utdanningsforbundet, i Unios delegasjon. De enkelte organisasjonene har noe for- skjellige krav og prioriteringer, men felles er at de peker på områder der pensjoniste- nes økonomi og levevilkår skal bedres. Det være seg pensjon, skatt, sykehjemsplasser, tannhelse med mer. Til stede under disse møtene er også representanter fra andre departement.

Leder i sentralt pensjoniststyre i Utdan- ningsforbundet deltar, også her i Unios delegasjon. De «gode» åra 2003–2010 var unnta- ket da løpende pensjoner ble regulert med lønnsveksten (nesten). Fra 2011 er det imid- lertid innført «forskriftsorden» og lovfestet underregulering i forhold til den alminne- lige lønnsveksten i samfunnet (0,75 pro- sent). Det nye regelverket startet samtidig med at pensjonsreformen trådte i kraft. Den reviderte reguleringsforskriften fra 11. mai 2012 sier at tallgrunnlaget som skal benyt- tes i reguleringen av grunnbeløpet og alders- pensjonene skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner. I de nye forskrifter står kun drøftings- retten igjen. Mens tidligere oppgjør gikk til Stortinget hvis partene ikke ble enige, har organisasjonene ikke lenger en slik mulig- het. Nå kan regjeringen fastsette regulerin- gen i kongelig resolusjon, med eller uten organisasjonenes samtykke. For organisasjonene er altså deltakelse i drøftinger angående tallgrunnlaget som lig- ger til grunn for oppgjøret, viktig. Konklusjon: Våre uttellinger kan selvsagt diskuteres, men for tiden er det gjennom disse møtene vi har påvirkningsmulighet. I Unios forhandlingsdelegasjon sitter også en representant fra Landslaget for offent- lige pensjonister (LOP). Dette er en styrke for delegasjonen, fordi vi skaper bredde og får med andre momenter til drøftingsbordet, både i statsbudsjettet og trygdeoppgjøret. I tidligere avtaler hadde organisasjonene drøftingsrett og forhandlingsrett.

Odd Arild Viste barnehagelærer og leder for Rødt Bergen

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

En annen viktig påvirkningskanal er gjen- nom trygdedrøftingene. Disse foregår i mai.

59 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014