Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

Tilpasset opplæring gjennom skolens profesjonsfellesskap

■ ■ av eirik s . jenssen og knut roald

Tilpasset opplæring er et politisk begrep som må avklares og omsettes til praksis. Det krever at skoleledere og lærere ved den enkelte skole omformer prinsippet til pedagogiske handlinger som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, samtidig som man arbeider for inkludering og sosial utjevning. Denne utfordringen kan diskuteres med utgangspunkt i didaktiske begreper, spenninger og skolen som organisasjon.

Nasjonale styringsdokumenter vektlegger at til- passet opplæring skal være et gjennomgående prinsipp i skolen, men dokumentene legger få konkrete føringer for hvordan dette skal prakti- seres (St.meld. nr. 30 (2003–2004), St.meld. nr. 16 (2006–2007), Meld. St. 20 (2012–2013)). Det kan forstås som et politisk signal om at skolene må håndtere tilpasset opplæring med utgangspunkt i den lokale konteksten, samtidig som det gir rom for å vektlegge ulike sider ved og syn på opplærin- gen ( Jenssen & Lillejord 2009). Dette krever et aktivt analyse- og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Hvordan forstår vi prinsippet om tilpasset opplæring ved vår skole? Hvordan kan vi best realisere prinsippet gjennom vår undervisning? Og hva innebærer dette av kontinuerlig videre- utvikling i vår måte å organisere og gjennomføre læringsaktiviteter på? Bare gjennom kollegiale drøftinger av mål og verdier, der formålet er å finne frem til gode løs- ninger som hele personalet kan stille seg bak, kan en utvikle en kollektiv kultur. Tilpasset opplæring kan derfor forstås som kontinuerlig og systematisk skoleutvikling, hvor alle innsatser sees i lys av en

kollektiv forståelse av hva som fører til økt læring, og hva den skal være rettet mot. Tilpasset opplæring kan ikke begrenses til å gjelde undervisning etter bestemte metoder eller individuelle tilpasninger i enkelte fag. Det må i tillegg legges vekt på hvordan skolen som organisasjon møter og håndterer forventnin- gene om tilpasset opplæring. Dette innebærer å se koblingen mellom organisasjonsteoretiske perspektiver og didaktikk, og reiser spørsmål om hvordan profesjonsgruppa ved den enkelte skole metareflekterer over sine pedagogiske handlinger ( Jenssen & Roald 2014). Didaktiske kategorier Alle sider ved undervisningen er sentrale faktorer for å utvikle en god tilpasset opplæring. Det kan være en fruktbar innfallsvinkel å ta utgangspunkt i didaktiske kategorier når kollegiet ved den enkelte skole arbeider med å videreutvikle læringsutbytte, inkludering og sosial utjevning. Tilpasset opplæring utvikles i et dynamisk spenningsfelt mellom den en- kelte elevs forutsetninger, innholdet i opplæringen og skolen som organisasjon, slik figur 1 illustrerer.

10

Bedre Skole nr. 1 ■

2015