Bedre skole nr. 1-2015

litteratur Biggs, J. & Tang, C . (2007). Teaching for Quality Learning at University: What the Student Does (3. utg.). Maidenhead: McGraw-Hill/Society for Research into Higher Education and Open University Press. Bunting, M. (Red.) (2014). Tilpasset opplæring: fra forsking til praksis. Oslo: Cappelen Damm Forlag. Dale, E.L. (2008). Fellesskolen – reproduksjon av sosial ulikhet. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I: A. Molander & L.I. Terum, (Red.), Profesjonsstudier (s. 179–196). Oslo: Universitetsforlaget. Gundem, B.B. (2011). Europeisk didaktikk: tenkning og viten. Oslo: Universi- tetsforlaget. Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional Capital: Transforming Teaching in Every School. London: Routledge. Hattie, J. & Timperley, H . (2007). The Power of Feedback. Review of Edu- cational Research 77 (1), 81–112. Hundeide, K. (2001). Det intersubjektive rommet. I: O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring (s. 151–172). Oslo: Abstrakt forlag. Irgens, E.J. (2010). Rom for arbeid: lederen som konstruktør av den gode skole. I: R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik (Red.), Kompetent skoleledelse (s. 125–145). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Jenssen, E.S. (2012). Tilpasset opplæring i norsk skole: politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg . Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Bergen: Universitetet i Bergen. Jenssen, E.S. & Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring: politisk drag- kamp om pedagogisk praksis. Acta Didactica Norge [Online] 3:1. Tilgjenge- lig på: Nedlastet <24.11.2009>. Jenssen, E.S. & Roald, K. (2014). Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfelles- skap. Bergen: Fagbokforlaget. Künzli, R. (2000). German Didaktik: Models of Re-presentation, of Inter- course, and of Experience. I: I. Westbury, S. Hopmann & K. Riquarts (Eds.), Teaching as a Reflective Practice: The German Didaktik Tradition (s. 41–54). Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates. Meld. St. 20 (2012–2013). På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement. Mourshed, M., Chijioke, C. & Barber, M. (2010). How the World’s Most Improved School Systems Keep Getting Better. New York McKinsey & Company. Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar . Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Bergen: Universitetet i Bergen. Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. St.meld. nr. 30 (2003–2004). Kultur for læring. Oslo: Det kongelige utdan- nings og forskningsdepartement. St.meld. nr. 16 (2006–2007). – og ingen sto igjen. Oslo: Det kongelige kunn- skapsdepartement. Telhaug, A.O. (1994). Norsk skoleutvikling etter 1945: utdanningspolitikk og skolereformer 1945–1994. Oslo: Didakta Norsk Forlag. UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) (2003). Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004–2009. Oslo: UFD. Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber: læring, mening og identitet . København: Reitzel.

ikke er tilstrekkelig for å opprettholde og videre- utvikle kvalitet i skolen. Det fører til en skole med kortsiktige driftsperspektiv. Rom 3 karakteriserer en skole der den enkelte lærer har anledning til å arbeide med egen utvikling. Men om en lærer bedrer sin individuelle kompetanse, vil det ikke være nok til å skape et godt læringsmiljø som kre- ver kollegiale avklaringer av felles mål, samhand- lingsregler og rutiner. Det er gjennom kollektive driftsoppgaver (rom 1) og kollektiv utvikling (rom 2) en kan utvikle en god skoleorganisasjon som understøtter kvalitetsutvikling av undervisning og læring (Irgens 2010). Aktiv utvikling av skolen er avhengig av sterke samhandlingsmønstre mellom alle parter (Roald 2012). Det innebærer at skoleledere i stedet for målrasjonell og instrumentell styringslogikk leg- ger vekt på å bygge opp og inngå i utforskende møter mellom lærere, elever, foreldre og lokal- miljø (Wenger 2004). Slike utforskende møter har som overordnet mål å finne grunnleggende mønstre i skolens utfordringer og arbeidsproses- ser. Gjennom samhandlingsprosesser kan en da etablere dypere forståelse for ulike sider ved til- passet opplæring i skolens arbeidsfellesskap. Det er ikke individer som skal inkluderes, men skolen og læringsmiljøet som skal bli mer inkluderende. Dette synes best å skje gjennom prosesser hvor elevene, foreldrene, lærerne, skoleledelsen er i aktivt samspill med hverandre og med skolens omgivelser ( Jenssen & Roald 2014).

Eirik S. Jenssen er førsteamanuensis (PhD) ved Høgskolen i Sogn og Fjor- dane. Han har bakgrunn som lærer og øvingslærer i grunnskolen. Han arbeider med profesjonsfaglige problemstillin- ger knyttet til utdanningen av grunn- skolelærere. De siste årene har hans forsknings- og undervisningsområde vært knyttet til lærerrollen, rektorrollen, læring og tilpasset opplæring.

Knut Roald er dosent (PhD) ved Høgskolen i Sogn og Fjordane med ledelse, kvalitetsarbeid og organisa- sjonslæring som forskings- og undervisningsfelt. Han har bakgrunn som rektor, kommunalsjef og leder av industrivirksomheter. Roald har også stått sentralt i organisering av utviklingsarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann og høgskoler/universitet. Han er knyttet til masterprogram i utdanningsledelse og har i flere år vært faglig ansvarlig for studietilbud innenfor den nasjonale rektorutdanningen.

Artikkelforfatterne har nylig gitt ut boka: Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfellesskap.

15

Bedre Skole nr. 1 ■

2015