Bedre skole nr. 1-2015

Alle foto: © fotolia.com

gjelder all undervisning, og som et virkemiddel som omhandler måter å organisere og gjennomfø- re opplæringen på (Bjørnsrud & Nilsen, 2008). En slik forståelse fremkommer også i vår studie. Læ- rerne ser tilpasset opplæring i nær sammenheng med at skolen skal inkludere alle, de oppfatter begrepet som et styrende prinsipp, og også som et virkemiddel med tanke på konstruktive lærings- prosesser. Tilpasset opplæring knyttes hos flere til enhetsskolens grunnlag. En lærer sier: «Det handler om verdisynet, der alle er like mye verdt. Det betyr at vi må ta utgangspunkt i individene, og at de skal lære ut fra der de er.» En slik for- ståelse kobles til det som over tid har preget den norske velferdsstaten. En lærer uttrykker det slik: Jeg tror det [tilpasset opplæring] stikker dypt. Kanskje helt tilbake til etter andre verdenskrig, Gerhardsen og oppbyggingen av Norge. Det er en utjevnings- og rettferdighetstanke som ligger i politikken. Det er rotfestet at barna til «hver- mannsen» skal gå sammen med direktørbarna. For at skolen reelt skal inkludere alle elever, er det, slik flere av lærerne ser det, nødvendig at det legges til rette for ulike måter å lære på. En av lærerne uttrykker det andre også konkluderer med: «Elever er forskjellige og lærer på forskjel- lige måter. Det må man ta hensyn til.» I tillegg til at tilpasset opplæring kan knyttes til inkludering, sosial utjevning og likeverd, mener flere av lærerne at det å tilpasse opplæringen må

ses i sammenheng med elevenes grunnleggende behov for å mestre. En lærer uttrykker det slik:

Alle elever skal komme inn i læringsrommet sitt og bli presentert lærestoff sånn at de kan mestre. De skal gå ut og føle at de har lært noe. Det er det det må handle om. Elevene må få styrket den typen selvfølelse, den følelsen av at de har noe her å gjøre. Med et slikt utgangspunkt blir tilpasset opplæring forstått som en selvfølge og som noe som er avgjø- rende for elevenes opplevelse av både mening og tilhørighet. Samtidig er tilpasningen avgjørende for læring. Tilpasset opplæring knyttes følgelig ikke bare til elevenes rett til å være en del av en skole for alle, men til å lære ut fra egne forutset- ninger (Berg & Nes, 2007). Det handler som en av lærerne uttrykker det, om å «få eleven til å bli det beste eleven kan bli». Videre sier hun: «Det er overskriften min i hverdagen, og så er det hva jeg kan gjøre som lærer for å få den utviklingen.» At tilpasset opplæring er hjemlet i opplærings- loven og er å forstå som en forpliktelse for lærere, kommer også frem hos informantene. Noen un- derstreker at man som lærer ikke kan velge å la være å tilpasse opplæringen. Oppsummert kan man derfor si at lærerne beskriver tilpasset opp- læring som et prinsipp som er både viktig og for- pliktende. Samtidig er det utfordrende å realisere kravet i praksis.

17

Bedre Skole nr. 1 ■

2015