Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

Hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i praksis

■ ■ av hilde larsen damsgaard og cecilie isaksen eftedal

Lærere får stadig beskjed om å tilpasse bedre, uten noen presis beskrivelse av hvordan dette kan gjøres. Ved å ta utgangspunkt i læreres egne erfaringer kan man finne mange muligheter for å tilpasse opplæringen. Eksemplene omhandler prosessorientert arbeid, bruk av IKT og nye varianter av tradisjonelle prøveformer.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Prinsippet er nedfelt i opplæringsloven paragraf 1-3, der det fremgår at «opplæringa skal tilpassast evnene og føre- setnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» (opplæringslova, 1998). Lærere er med andre ord forpliktet til å tilpasse opplæ- ringen. Samtidig foreligger det ingen føringer for hvordan undervisningen skal tilpasses. I studien Tilpasset opplæring i praksis , som denne artikkelen bygger på, er 23 lærere i grunn- og videregående skole intervjuet om sitt arbeid med tilpasset opplæring i skolehverdagen. Flere av lærerne stiller nettopp spørsmål om hvordan de skal klare å tilpasse opplæringen i praksis. En av dem sier: «Man vet man skal gjøre det [tilpasse opplæringen], men hvordan er det ikke alle som er klare på». Hun sier at lærere stadig får beskjed av skoleeier om å «huske å tilpasse mer». Og så leg- ger hun til: «Men det er ingen som sier hvordan vi skal gjøre det». En annen lærer sier at hun skulle ønske at noen kunne konkretisere og ufarliggjøre begrepet tilpasset opplæring. Når lærerne i vår studie forteller om skolehverdagen, kommer de likevel med eksempler på måter å tilpasse opplæ- ringen på. Disse eksemplene er ikke begrenset til bruk av én bestemt metode. Tilpasningen inngår i det daglige livet i klasserommet, og den kan og må gjøres på ulike måter. I denne artikkelen ser vi, med basis i lærernes fortellinger, nærmere på muligheter til å tilpasse

opplæringen gjennom prosessorientert arbeid, bruk av IKT og nye varianter av tradisjonelle prø- veformer. Vi presenterer også konkrete eksempler på hvordan metodene kan anvendes i praksis. Prosessorientert arbeid I en produktorientert skolepraksis legges hoved- vekten ofte på det ferdige, avsluttede produktet. Elevene jobber med produktet, og når produktet er ferdig, vurderer læreren kvaliteten på det. Kan- skje rettes det av læreren, og noen ganger av elev- en, men man vender sjelden tilbake til arbeidet. Det bearbeides eller videreutvikles ikke, og man kan derfor se dette som en lineær arbeidsprosess (Hoel, 1990). I en prosessorientert tilnærming er fokuset annerledes. Der rettes oppmerksomheten i større grad mot prosessen frem mot et produkt og tilnærmingen er mer sirkulær. Sentralt i det prosessorienterte arbeidet står prosessorientert skriving. Prosessorientert skri- ving er, ifølge Torlaug Løkensgard Hoel, ulike prosesser som både omfatter skriving som et red- skap for tanken, sammenhengen mellom lesing og skriving og selve skriveprosessen (Hoel, 1990). Prosessorientert skriving innebærer at det skrives flere utkast avbrutt av tid satt av til respons mel- lom utkastene, slik at elevene skal kunne utvikle og forbedre teksten sin gradvis gjennom veiled- ning fra andre. Veiledningen elevene får, knyttes til det den enkelte elev har behov for, ut fra sine egne forutsetninger (Otnes, 2004).

23

Bedre Skole nr. 1 ■

2015