Bedre skole nr. 1-2015

kvalitativ differensiering. Samtidig mente lærerne at sluttproduktene ble bedre fordi elevene jobbet grundigere med arbeidet og fordi elevene denne gangen fikk mulighet til å lære ved selv å utforske. Dette var en tilnærming som skapte engasjement og lærelyst. Den prosessorienterte arbeidsformen innebar muligheter til reell tilpasset opplæring. Slike muligheter finnes også i bruk av IKT. Nye muligheter med IKT Norge er det første landet i verden der digitale ferdigheter er integrert i og koplet til mål for læ- replanen i skolen. I internasjonal sammenheng er Norge derfor i en særstilling når det gjelder å forankre denne formen for kompetanse tydelig i læreplanverket. I LK06 beskrives bruk av digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal utvikles i ulike fag (Hatlevik, Egeberg, Gudmundsdottir, Loftsgarden, & Lio, 2013). Et nøkkelbegrep i den nasjonale storsatsingen på IKT i utdanningen er nettopp digital kompetanse. Slik kompetanse defineres som «ferdigheter, kunnska- per, kreativitet og holdninger som alle trenger for å bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet» (Forsknings- og kompe- tansenettverk for IT i utdanning, 2005, s. 8). Ifølge Rune Krumsvik og Lise Jones er det liten tvil om at den digitale revolusjonen har skapt di- gitalt selvsikre elever, og den har ført til nye læ- ringsformer og læringsrom, både fysisk og virtuelt (Krumsvik & Jones, 2007). Dagens elever beveger seg følgelig i og tar i bruk en rekke digitale og sam- mensatte læringsressurser, nettverk, nettsamfunn og kommunikasjonsfora. I arbeidet med utvikling av digital kompetanse er det derfor nødvendig at skolen møter elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til elevenes liv. Noen lærere i vår studie har erfaring med å bruke de mulighetene som digitale verktøy byr på når det gjelder å tilpasse opplæringen. En av dem sier: «Dataverktøyet har gjort det lettere å differensiere, å lage mestringsoppgaver. Det finnes så mye der. Pedagogiske programmer som vi kan bruke.» En annen er inne på det samme når han snakker om muligheten til selv å sette sammen

fagstoff til en form for lærebok som ikke behøver å være lik for alle: «På nett kan du ha ‘spesial- laget’ bok. Veien videre kan være forskjellig for alle, og du som lærer kan plukke det som passer for hver enkelt.» En forutsetning for at de digitale ressursene skal være pedagogiske hjelpemidler, er at lærere både legger til rette for at digitale verktøy kan tas i bruk og selv anvender digitale ressurser i opplæringen. Som flere av lærerne i vår studie beskriver, åpner disse ressursene for nye undervisnings- former og arbeidsmåter. Elevene kan delta i nye læringsfellesskap og samarbeide og dele kunnskap på andre måter. Digitale verktøy gjør det enklere å jobbe prosessorientert og systematisere arbeider og tilbakemeldinger. Tilgangen til interaktive opp- gaver gir gode muligheter til å nivådifferensiere og la elever repetere før de går i gang med nye temaer. Bruk av digitale verktøy kan videre fremme læring ved hjelp av ulike sanser, noe som også kan være et viktig ledd i å tilpasse opplæringen. Et eksempel på et slikt verktøy er digital fortelling. Digital fortelling Denne formen for fortelling er korte historier som er laget ved hjelp av stillbilder, video og lydef- fekter (Hjukse, 2007). Den personlige stemmen og historien er ofte sentral i en digital fortelling, men man kan også bruke metodikken til å lage fortellinger som ikke handler om en personlig opplevelse. Digital fortelling som arbeidsform egner seg godt i skolen av flere grunner. Fortel- lingen innbyr til kreativ utfoldelse og gir rom for stor grad av individuell tilpasning. Arbeidet krever dessuten ikke avansert utstyr eller programvare. Man kan benytte diktafon, opptak via mobil- telefon eller programvare på datamaskinen til å lese inn fortellingen. Bildematerialet kan bestå av fotografier, tegninger, videoklipp, avisoppslag eller animasjoner. Hvis man legger til musikk, kan denne enten være egenprodusert eller lovlig lastet ned fra Internett. Fortellingen lagres som en videofil og kan redigeres ved hjelp av ulike videoredigeringsprogram som ofte kan lastes ned gratis (Haug, Jamissen, & Ohlmann, 2012). Dette gjør at verktøyene er lett tilgjengelige og

25

Bedre Skole nr. 1 ■

2015