Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

fortellingene enkle å produsere. Videofilmene er også lette å dele og distribuere dersomman ønsker det. Arbeid med digitale fortellinger kan gjøres i alle fag. Eksempelet som beskrives her, er fra nivå to i spanskfaget i videregående skole. Et eksempel: Spansk i hverdagssituasjoner Elevene i denne klassen jobbet med å bruke spansk i hverdagssituasjoner. I dette arbeidet valgte læreren å benytte seg av digitale fortellin- ger. Hun gjennomgikk hvordan elevene skulle lage fortellingen i forkant av arbeidet, og lot elevene jobbe to og to i selve prosessen. Hvert par fikk en økt til å ta bilder som de kunne bruke i den digitale fortellingen. I tillegg kunne de ta bilder etter økten hvis de ønsket det. Arbeidet med å lage den digitale fortellingen ga i seg selv mye språktrening fordi elevene måtte snakke sammen om hva bildene illustrerte. Så langt det skulle la seg gjøre, skulle disse samtalene foregå på spansk. Elevene løste oppgaven på ulike måter. Noen tok bilder av konkrete situasjoner som viste noen som laget mat, sov, spiste, spilte fotball og så vi- dere. Andre konsentrerte seg om tall, mens andre igjen fulgte en person og beskrev hva personen tenkte og gjorde. Elevene brukte sine egne stem- mer til å lese inn kommentarer til bildene, la til bakgrunnslyd hvis de ønsket det, og satte dem sammen til en historie. Da de digitale fortellingene var ferdige, brukte elevene fortellingene til å jobbe med spansk i hverdagssituasjoner. De fikk også tilgang til de andre elevenes fortellinger og kunne jobbe med fortellingene i ulikt tempo og med ulik vanskegrad. Noen slo av lyden når de jobbet med sin egen og andres historier for å få mer trening i å snakke selv, mens andre brukte fortellingene for å høre på uttale og øve på ord. Elevene kunne se og høre på fortellingene flere ganger og variere bruken av dem. Læreren lagret fortellingene og kunne senere bruke dem i spanskundervisningen. Fortellingen fungerte videre som dokumentasjon på arbeidet og som underveisvurdering. Elevene kunne selv bestemme hva de ville legge vekt på av tematikk. De jobbet med flere sanser og kunne bruke hverandres historier på ulike måter.

Slik ga denne tilnærmingen gode muligheter til å tilpasse opplæringen. Ny bruk av prøver som vurderingsform byr også på slike muligheter. Nye varianter av tradisjonelle prøveformer Prøvetradisjonen står fortsatt sterkt i norsk skole. Roar Eng (2011) er kritisk til hvorvidt tradisjonelle prøver klarer å fange opp og bidra til sammen- satt kompetanse. Han mener de tradisjonelle kunnskapsprøvene mer kan knyttes til et ønske om å kontrollere hva slags kunnskap elevene har tilegnet seg, enn til et ønske om å skape bedre grunnlag for læring. En annen utfordring knyttet til prøvetradisjonen er at den i liten grad inviterer til elevmedvirkning. Dette kan gjøre det vanske- lig å få til egenvurdering og en vurderingspraksis som preges av at elevene også er aktive aktører i vurderingsarbeidet (Nordahl, 2010). Prøvene har dessuten gjennomgående samme form og er ofte lik for alle elevene. Dette fremstår som et paradoks hvis man anerkjenner at elever har ulike behov og trenger forskjellig tilrettelegging for å lykkes. Gjennom bevisst bruk og variasjon av prøveformer, samt vektlegging av prøvenes formative funksjon, kan man imidlertid unngå at prøvene bare blir vurdering av læring. Vi skal nå se nærmere på noen prøveformer som kan egne seg til å tilpasse opplæringen på en hensiktsmessig måte (Damsgaard & Eftedal, 2014a, 2014b). Individuelle nivådifferensierte prøver Dette er prøver som gir elevene muligheter til å velge oppgaver på ulikt nivå. De kan gjennomføres på forskjellige måter. Elevene kan for eksempel få en individuell prøve tilpasset det nivået de har jobbet på i et tema. Læreren kan alternativt lage en felles prøve med oppgaver som er kategorisert i ulike nivåer. Alle elevene får da samme prøve, men mulighet til å løse oppgaver av forskjellig vanskegrad. Nivådifferensierte prøver av dette slaget gir muligheter for stor tilpasning til den enkelte elev. Slike prøver kan også gjennomføres som digitale prøver. Her kan læreren på forhånd lage prøvesett med oppgaver på ulike nivåer og gjøre dem tilgjengelig for eksempel via fagets mappe på skolens læringsplattform. Hvis en elev mestrer valgt nivå, kan han eller hun gå videre

26

Bedre Skole nr. 1 ■

2015