Bedre skole nr. 1-2015
til et mer krevende nivå eller hente fram en ny prøve på samme nivå. På denne måten blir også vurderingsformen tilpasset. Før- og ettertesten En annen individuell prøveform som gir lærer og elev en god indikasjon på elevenes nivå og fremgang, er før- og ettertesten. Ved å gi elevene en prøve ved oppstarten av et tema kan læreren kartlegge elevenes kunnskaper om emnet og ut fra forkunnskapen legge opp undervisningen. En slik prøve kan være en spørsmål- og svarprøve, en innlest lydfil eller en tankekartprøve, der elev- ene får mulighet til å visualisere kunnskapen sin gjennom for eksempel ord, tegninger, symboler og bilder. Forprøven kan brukes som et grunnlag for en framovermelding både når det gjelder hver enkelt elevs og klassens arbeid med tematikken. Når arbeidet er fullført, får elevene samme prøve igjen, eller en ny utvidet prøve som dokumenterer hva elevene har lært. Muntlig prøve Det å gjennomføre muntlige prøver kan være til hjelp for elever som strever med å uttrykke det de kan skriftlig. Det er viktig at lærere tilrettelegger for at elever kan få frem det de kan om et tema gjennom å presentere stoffet muntlig for læreren. Også når det gjelder muntlige prøver, er det viktig at elevene på forhånd har fått kriterier for vurde- ringen, slik at elevene vet hva som vurderes, og gjennom det får hjelp til å fokusere på det mest sentrale. Den muntlige prøven kan avholdes på ulike måter. Læreren kan for eksempel stille spørsmål og krysse av for elevenes svar, eventuelt skrive ned elevenes svar. Elevenes svar kan også dokumen- teres gjennom at det tas et lydopptak av samtalen mellom lærer og elev. De nedskrevne svarene eller lydopptaket vil fungere som en dokumentasjon på prøven. Muntlige prøver kan også gjennomføres ved at eleven får et utvalg spørsmål som er tilpas- set det nivået eleven har jobbet på. På den måten kan eleven få vist hva han eller hun kan og unngå en opplevelse av ikke å mestre. I tillegg til de allerede nevnte prøveformene
kan man også benytte avkrysnings- og utfyllings- prøver, parprøver, gruppeprøver og muntlige presentasjoner. Ikke bare én, men mange måter å tilpasse opplæringen på I denne artikkelen har vi presentert et lite utvalg metodiske tilnærminger hentet fra studien «Til- passet opplæring i praksis». Lærerne i studien har problematisert begrepet «tilpasset opplæring», og pekt på manglende konkretisering av hvordan prinsippet skal realiseres i praksis. Like fullt un- derstreker de samme lærerne mulighetene som ligger i det å selv finne egnede tilnærminger og nye veier å gå. Ifølge disse lærerne finnes det ikke én måte å tilpasse opplæringen på. Det finnes mange. For et bredere utvalg av metodiske tilnærminger viser vi til bøkene « … men hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen » og « … men hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring i videregå- ende skole » (Damsgaard & Eftedal, 2014a, 2014b).
litteratur Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014a). … men hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014b). … men hvordan g jør vi det? Tilpasset opplæring i videregående skole . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Engh, K.R. (2011). Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig vurderingskultur . Kristiansand: Høyskoleforlaget. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. (2005). Digital skole hver dag - en helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunn- opplæringen. Hentet fra
27
Bedre Skole nr. 1 ■
2015
Made with FlippingBook