Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

forbudt. Også for romanifolket var assimilerin- gen hard og tiltakene dramatiske. Andre grupper igjen, som skogfinner og kvener, ble gjenstand for kulturpolitiske tiltak. Felles for både disse og en rekke andre elever var imidlertid at de aldri fikk anerkjent sin identitet som en del av felleskulturen i skolen (Skrefsrud, 2013). Denne assimileringspolitikken var ikke unik for Norge, men varte likevel lenge sett i forhold til resten av Vest-Europa og Nord-Amerika. Utover etterkrigstida vokste det fram et politisk hold- ningsskifte, og tidlig på 1970-tallet introduseres integreringsstrategien i politiske dokumenter, ikke minst fordi man innså de negative erfaringene som nasjonsbyggingen impliserte for dem som i dag omtales som nasjonale minoriteter (Engen, 2003). Videre assimilering Til tross for dette er det likevel de som hevder at kulturelle assimileringsprosesser har levd vi- dere i skolen (Engen, 2010; Baker, 2006). Denne gangen er assimileringspolitikken ikke åpen, men skjult, og dermed også vanskeligere å avdekke. Argumentet er at opplæringen skjer innenfor en majoritetskulturell horisont som verken proble- matiseres eller framstilles for debatt. Følgende to begrunnelser kan anføres for dette: Det første argumentet dreier seg om ferdighets- skolen . Dagens utdanningspolitiske klima karakte- riseres av et fokus på målstyring og resultatopp- følging, effektivitet, funksjonalitet og konkurranse mellom skolene. Ikke minst har myndighetenes behov for å posisjonere norsk framtidig arbeids- kraft i den internasjonale kampen om økono- miske gevinster og velferd ført til større vekt på grunnleggende ferdigheter – i tråd med det som er trenden internasjonalt. Faren er imidlertid at når fokus er satt på innlæring av ferdigheter, blir oppmerksomheten mindre på selve innholdet. For skolen som helhet betyr det at den kulturelle horisonten for undervisningen ikke tematiseres. Men dermed blir majoritetskulturen den natur- lige rammen (Engen, 2010). Majoritetskulturen som var eksplisitt uttrykt i den nasjonsbyggende skolen, er nå skjult til stede ved at instrumentelle ferdigheter framstår som kulturnøytrale størrelser.

Ferdighetsorienteringen bringer majoritetskultu- ren inn bakdøra. For det andre blir prinsippet om tilpasset opplæring gjerne forstått som et kvantitativt dif- ferensieringsprinsipp som skal realisere idealene om en konkurransedyktig skole (Engen & Lied, 2011). Det innebærer at faglig tilpasning av fagstoff til elevenes forutsetninger skjer etter individuell vurdering og i kvantitative termer. Det samme fagstoffet tematiseres for alle, men porsjoneres ut i ulik mengde, alt etter hvilke forutsetninger den enkelte elev har. Alternativet vil være å for- stå prinsippet om tilpasset opplæring i et bredere perspektiv, der opplæringen tilpasses også ut ifra elevens sosiokulturelle bakgrunn. Det kan bety at læreren i alle fag bruker eksempler og trekker på lærestoff som kan vekke gjenkjennelse, identifika- sjon og aktualiserer elevens språklige og kulturelle erfaringsbakgrunn. Noen implikasjoner For majoritetselever fra hjemmed høy utdanning fungerer skolen dermed samfunnsdannende. Men for de av elevene som ikke kjenner majoritetskul- turen på samme måte, fortoner situasjonen seg an- nerledes. Noen motiveres av ferdigheter og lykkes i skolen. Det vil enten være de særlig skoleflinke eller elever fra hjemmed høy utdanning. Da følger også majoritetskulturen med på lasset, sannsyn- ligvis uten at elevene og hjemmet er klar over det, altså en form for skjult kulturell assimilering. For dem som ikke motiveres av ferdigheter alene, og som ikke har den samme støtten hjem- mefra, står saken annerledes. Når suksess i skolen utelukkende går gjennom majoritetskulturen, er det mange elever som ikke har noe reelt valg. Det står mellom å tilpasse seg, eller å søke an- erkjennelse andre steder, det vil si snu ryggen til en skole som ikke ser verdien av hva den enkelte bringer med seg til klasserommet. Det snakkes om drop-out. Men push-out er et mer dekkende (Nes, 2014). Det vil si at det fortsatt er elever i skolen som må legge fra seg sin språklige og kul- turelle kompetanse ved skoleporten og møter en opplæring som i all hovedsak er tilpasset majori- teten. Mer enn å fremme aktiv samfunnsdanning

30

Bedre Skole nr. 1 ■

2015