Bedre skole nr. 1-2015

Flerspråklige elever og tilpasset opplæring

■ ■ av kirsten palm

Arbeidsformene i den ordinære undervisningen betyr mye for flerspråklige elever som får sin undervisning i vanlige klasser. Men det kan være krevende å kombinere fagundervisning med språklig stimulerende arbeidsmåter. Derfor kan ikke opplæringen av flerspråklige elever være avhengig av enkeltlæreres kompetanse og vurderinger. Skolen må i alt planarbeid inkludere det flerspråklige perspektivet.

I dagens skole finner vi et språklig mangfold som lærere må ta i betraktning når de skal legge til rette for best mulig tilpasset opplæring for alle elever. 1 Dette mangfoldet kan være utfordrende og krevende, men det kan også åpne for spennende samtaler om ulike språk og kulturer. Flerspråklige elever som har behov for særskilt språkopplæring i henhold til opplæringslovens § 2-8, vil etter for- holdsvis kort tid i norsk skole tilbringe den største delen av skoledagen i den ordinære opplæringen sammen med jevnaldrende. Disse elevene skal både lære norsk som språk, og de skal lære alle fagene på norsk. Å tilpasse opplæringen til denne elevgruppa, handler blant annet om å ha et an- drespråksperspektiv på undervisningen, og å være bevisst på hva slags arbeidsmåter i klasserommet

som kan fremme elevenes språk- og læringsut- bytte. Prinsippet om tilpasset opplæring slik det er nedfelt i opplæringslovens § 1-3, gjelder for alle elever, mens opplæringslovens § 2–8 inneholder bestemmelser om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Med språklige minoriteter menes elever som har et annet språk enn norsk som morsmål og som hjemmespråk. I denne artikkelen omtales også disse elevene som flerspråklige fordi en slik begrepsbruk i større grad vektlegger den kompetansen elevene har til å praktisere flere språk i dagliglivet (NOU 2010: 7, s. 27). Termene forteller derimot ikke noe om språkkompetansen til elevene, for eksempel hvor- vidt de har et aldersadekvat norsk språk eller ikke.

33

Bedre Skole nr. 1 ■

2015