Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

Helklassesamtaler I en klassesituasjon vil elevene bruke en god del av tiden til å lytte til læreren, eller å delta i en eller annen form for helklassesamtale. Slike samtaler har gjennom tidene blitt kritisert fordi de ofte har et mønster der læreren er mest aktiv, og der elevene i stor grad bare svarer på enkeltstående spørsmål. Den tiden elevene deltar i samtalen, er også ofte svært ujevnt fordelt elevene imellom, slik at noen elever får mye taletid og andre lite. Flerspråklige elever kan da komme til kort når det gjelder å få ordet. Samtidig kan slike samtaler være viktige arenaer for læring og utprøving av ideer og faglige synspunkter, og de kan endres til det som kalles utforskende og dialogiske samtaler (se f.eks. Mercer og Hodginson 2008). Å få til dette og å snu noen av de uheldige sidene ved samtalene, krever spesiell oppmerksomhet fra lærerens side. Et enkelt tiltak er å redusere tempoet i samta- lene. Læreren bør lære elevene at alle skal få tid til å tenke seg om før noen får ordet, og det å vente 3–5 sekunder før en elev får svare, kan gjøre at mange flere får tid til å tenke ut et svar. Flerspråk- lige elever vil ofte trenge denne ekstra tiden, både fordi de skal tenke over om de kan svare, og fordi de må formulere svaret sitt på andrespråket. For å unngå det som kalles en IRE-struktur i samtalene (dvs. at læreren initierer et spørsmål, en elev responderer , læreren evaluerer svaret), er det viktig å stille autentiske spørsmål (dvs. spørs- mål der læreren ikke vet svaret på forhånd), og spørsmål der elevene oppfordres til å komme med egne synspunkter på temaet: Hva tror du kan være grunnen til dette? Kjenner du noen flere slike dyr? Dessuten bør læreren så ofte sommulig gi elevene oppfølgingsspørsmål, som fører til at eleven må utdype svaret sitt, forklare med flere ord og et mer presist språk: Kan du forklare litt nærmere? Hva mener du med det? Hvorfor er det slik? Læreren må også hele tiden forsøke å involvere flere elever i samtaleturen ved å be andre elever følge opp det

en elev alt har sagt: Er du enig i det Maria sa? Nå har Alex nevnt to fordeler med dette, kan dere finne flere fordeler? På den måten kan flere elever akti- viseres i samtalene, og elevene får anerkjennelse for det de har sagt. Et praktisk grep for å involvere flere elever i den faglige samtalen er å bruke summegrupper i ett minutt eller to før en tar opp temaet i full klasse. Erfaring viser at det da er tryggere for elever å svare, fordi de kan referere hva de snakket om i sin gruppe, i stedet for å måtte legge fram sitt eget svar. Slike småsamtaler kan representere viktig språklæring for flerspråklige elever. For å få elever til å uttrykke seg mer eksplisitt og faglig fullstendig, og bli mer mottakerbevisste, kan læreren planlegge muntlige aktiviteter der det er et reelt informasjonsgap mellom partene i samtalen. Det vil si at den som har ordet, faktisk forteller eller presenterer noe de andre ikke vet fra før. Det kan en for eksempel oppnå hvis elevene har løst ulike opp- gaver, slik at de både må forklare for medelevene hva oppgaven gikk ut på, og hva de kom fram til. I arbeidet med nytt fagstoff vet vi at det har stor betydning for elevenes forståelse av fagtekster at læreren bruker tid på førlesingsfasen, det vil si at det nye fagstoffet på ulike måter knyttes til elev- enes forkunnskaper. Å bruke tid på denne fasen er ekstra viktig for de flerspråklige elevene, fordi de både kan trenge hjelp til å relatere stoffet til ting de kjenner til fra før, og til å få sentrale ord og begreper fra fagområdet og teksten presentert og forklart grundig. En slik innramming av fagstoffet og faglige oppsummeringer til slutt regnes som viktige pedagogiske hjelpemidler for å støtte elev- ers læring (Bergem 2012). Arbeidsmåtene som er nevnt over, er egentlig ikke særskilte for elever med norsk som andre- språk. Høyst sannsynlig vil mange majoritetselever også profittere på slike tilnærminger. Men en av grunnene til at det som skjer i timene på skolen, blir så viktig for en del av de flerspråklige elevene,

36

Bedre Skole nr. 1 ■

2015