Bedre skole nr. 1-2015

er at de ikke alltid har den samme muligheten for hjelp og støtte hjemme. Foreldrene kjenner kan- skje ikke det norske skolesystemet så godt, de kan ha mangelfulle norskkunnskaper, eller de kan ha lite skolegang selv. Samarbeid og språklig samhandling Gruppearbeid er en arbeidsform som kan gi mye språklæring, men det krever at læreren legger til rette for dette gjennom tydelige instrukser, og at det utarbeides gode regler for gruppearbeid i klassen. Hvis gruppearbeidet skal stimulere til språklæring, må oppgavene og instruksjonene være formulert slik at elevene må diskutere og snakke med hverandre for å løse dem, og kanskje presentere ulike temaer for hverandre underveis. Systematisk bruk av såkalt læringspartner kan også fremme muntlig språkbruk og samhandling, og det sikrer at flere elever får brukt språket i fag- lige sammenhenger. Arbeid med ordforråd Et godt ordforråd er helt sentralt for leseforståel- sen og for læring i de ulike fagene. Flerspråklige elever utvikler ordforråd på to språk, og dermed vil en del av dem ikke ha et aldersadekvat norsk ordforråd. Ut fra et andrespråksperspektiv er det viktig at læreren stimulerer til ordlæring i alle sammenhenger. I tillegg til de situasjonene som oppstår spontant, er det viktig at læreren også planlegger for ordlæring, blant annet ved alltid å tenke gjennom hvilke ord som kan være nye eller vanskelige for elevene, når en starter med et nytt emne eller en ny tekst. Så langt det er mulig, bør læreren både demonstrere nye ord og begreper, konkretisere dem og forklare med andre ord. Arbeidsmåter i det felles klasserommet – en tospråklig tilnærming Selv om en ikke har tospråklige lærere knyttet til skolen eller klassen, finnes det mange tiltak for å

utnytte elevenes flerspråklighet som en ressurs i opplæringen i stedet for å se på flerspråkligheten som et problem. I den grunnleggende lese- og skriveopplæ- ringen kan en trekke inn foreldrenes og elevens morsmål for å gjøre elevene mer motivert og for å utnytte den ressursen som foreldrene kan utgjøre. Danbolt og Hugo (2012) beskriver et prosjekt der flerspråklige elever blant annet lagde sine egne små bildeordbøker, og foreldrene skrev ned hva ordene het på morsmålet. Vi vet også at all sti- mulering og positiv oppmerksomhet knyttet til bokstaver, tekst og lesing og skriving er viktig i den tidlige lese- og skriveopplæringen. Å henge opp ulike alfabet som foreldre eller elever i klassen kjenner, kan være noe som oppmuntrer til und- ring og refleksjon over skrift og språk. Mange skoler har såkalte leseprosjekter eller bokbad der målet er å stimulere elevene til meng- delesing for å utvikle både leseglede og lesehas- tighet. I slike prosjekter kan en også oppmuntre elevene til å lese bøker på sitt morsmål, hvis de kan det. Skolen kan låne inn bøker på ulike språk. Elever som kan lese på morsmålet sitt, kan også få i oppgave å presentere utenlandske tekster for medelevene, og mange eventyr finnes i parallelle versjoner i ulike land. En slik tilnærming, der elevenes erfaringer blir brukt og verdsatt i klasserommet på denne måten, kan ha flere positive effekter. De flerspråklige elev- enes posisjon i klassen kan styrkes når de andre elevene ser at disse behersker flere språk og kan lese noe andre ikke forstår. At foreldrene erfarer at skolen verdsetter deres språk, kan styrke til- knytningen mellom hjem og skole. Og hvis målet er å lese mye og å bedre lesekompetansen, kan det gjerne skje på ulike språk. Helheten i skolen og skolekulturen En kan som nevnt ikke gjøre opplæringen av flerspråklige elever avhengig av enkeltlæreres

37

Bedre Skole nr. 1 ■

2015