Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

kompetanse og vurderinger. Skolen må i alt plan- arbeid inkludere det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet, og for eksempel stille seg spørsmål som disse: Når vi planlegger foreldrekonferan- ser og foreldredeltakelse, hvilke tiltak kan være nødvendige med hensyn til foresatte som ikke kan så godt norsk? Hvilke ressurser har denne foreldregruppa som kan komme alle elevene til nytte? Hvordan skal den særskilte norskopplæ- ringen integreres i skolens plan for lesing? Hva slags planer har vi når det gjelder mottak av nye elever med norsk som andrespråk? Hvordan vil vi på skolen synliggjøre at vi har et mangfold av språk og kulturer i elevgruppa og at dette er noe vi verdsetter? En slik spørsmålsliste kunne gjøres mye lengre, men hensikten her er å vise at tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv også handler om slike tiltak. Gode rutiner må etableres God tilpasset opplæring for flerspråklige elever dreier seg blant annet om at denne elevgruppen kan få bedre opplæringsvilkår og økt læringsutbyt- te. En må tilstrebe at de flerspråklige elevene erfa- rer at de inkluderes i fellesskapet, samtidig som de skal ha best mulig nytte av opplæringen. For å få til dette må skolen som helhet legge inn flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i arbeidet sitt, og det må etableres gode rutiner både for mottak og videre undervisning av flerspråklige elever. Siden de flerspråklige elevene ganske raskt tilbringer hoveddelen av skoletiden integrert i ordinær un- dervisning, må også den enkelte lærer ta ansvar for at disse elevene får en best mulig opplæring, der hun viser at deres språk- og kulturbakgrunn blir anerkjent og verdsatt, samtidig som hun gir den nødvendige språklige tilretteleggingen. NOTE 1 Denne artikkelen baserer seg på en lengre artikkel med samme tittel i boka «Tilpasset opplæring - i forskning og praksis» fra 2014, redigert av Mette Bunting.

litteratur Aukrust, V.G. (2006). Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunn- skapsoversikt. Analyserapport nr. 1, 2006. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Bergem, O.K. (2012). Arbeidsplaner, lærerstøtte og elevinnsats. I: Rønning, F., R. Diesen, H. Hoveid et al. (red.). FoU i praksis 2011. Rapport fra konfe- ranse om praksisrettet FoU i lærerutdanning, Trondheim, 26.–27. april 2011, s. 35–47. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Danbolt, A.M. og B.B. Hugo (2012). Flerspråklighet som ressurs. Interak- sjon og samarbeid i flerspråklige elevgrupper. I: Engen, T.O. og P. Haug. I klasserommet. Studier av skolens praksis, s. 83–101. Oslo: Abstrakt forlag. Engen, T.O. (2007). Tilpasset opplæring i et sosiokulturelt perspektiv. Et sosiokulturelt perspektiv på opplæringa generelt, og leseopplæringen for minoriteter spesielt. I: Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling, s. 69–85. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Engen, T.O. (2010). Viss den brede vei blir den smale sti. Om lovgrunnlaget for tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever. I: Johansen, H. et al. (red.). Systematisk, variert, men ikke tilfeldig. Antologi om norsk som andrespråk i anledning Kari Tenfjords 60-årsdag, s. 24–37. Oslo: Novus. Gibbons, P. (2006). Bridging discourses in the ESL classroom. Students, teac- hers and researchers. London/New York: Continuum. Grimstad, B.F. (2012). Flerspråklige elever og aktivitetene i klasserommet. NOA: norsk som andrespråk, 2 (28): 23–48. Haug, P. (2012). Tilpassa opplæring. Kvar står vi i dag, og kva er hovudut- fordringane? I: Engen, T.O. og P. Haug. I klasserommet. Studier av skolens praksis . Oslo: Abstrakt forlag. Hodgson, J., W. Rønning og P. Tomlinson (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunn- skapsløftet. Sluttrapport. NF-rapport nr. 4/2012. Bodø: Nordlandsforskning. Mercer, N. og S. Hodgkinson (red.) (2008). Exploring Talk in School . Los Angeles/London: Sage. NOU 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opp- læringssystemet. Palm, K. og R.S. Stokke (2013). Early Years Literacy Program – en mo- dell for grunnleggende lese- og skriveopplæring i flerspråklige klasserom? Norsklæreren, 4. Ryen, E. (2010). Språkopplæring for minoritetsspråklige barn, unge og voksne. En forskingsoversikt. NOA: norsk som andrespråk, 2: 67–97. van Lier, L. (2004). The Ecology and Semiotics of Language Learning. A Sociocultural Perspective. Berlin: Kluwer/Springer. Øzerk, K. (2012). Minoritetsspråklige elever og opplæringslovens paragraf 2–8. Bedre Skole , 1 .

Kirsten Palm er førstelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Hun har gjennomført ulike FOU- prosjekter knyttet til opplæring av elever fra språklige minoriteter. Prosjektene har blant annet dreid seg om organisering av opplæringen, arbeidsformer i klas- serommet, språkkartlegging, norskundervisning og undervisning i morsmål.

38

Bedre Skole nr. 1 ■

2015