Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

En videregående skole i forandring Store forandringer har preget videregående skole de siste tre tiårene, blant annet ved innføring av to omfattende læreplaner (1994 og 2006) og ung- dommers rett til videregående opplæring. Dette er på mange måter en speiling av utviklingen ellers i samfunnet, et samfunn som har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et kunnskapssamfunn. I industrisamfunnet var utdanning ikke nød- vendig, men hadde stor verdi, siden utdanningen ga stor avkastning for de få som valgte denne veien. I kunnskapssamfunnet er bildet snudd, og fravær av utdanning er nå blitt en avgjørende fak- tor (Frønes, 2010). Skolen vil dermed være viktig for at elevene senere skal kunne delta i arbeidsliv eller i videre utdanning (Frønes, 2010; Sletten & Hyggen, 2013; Falch & Nyhus, 2011). Tilsvarende vil skoleavbrudd få store konsekvenser både for ungdommene og for samfunnet generelt. Mekanismer i skoleavbrudd og gjennomføring Vi vet at blant annet følgende faktorer påvirker ungdommers gjennomføring av videregående opplæring: karakterer fra grunnskolen, forel- drenes bakgrunn, kjønn og etnisitet (Kunn- skapsdepartementet, 2013, Markussen, 2014). Skoleavbrudd kan ifølge Rumberger (2011) sees i et individuelt eller institusjonelt perspektiv. I det individuelle perspektivet setter han skolepresta- sjoner, adferd, holdninger og bakgrunn, mens det institusjonelle er familie, skole, nærmiljø og demografiske forhold som kjønn, etnisitet og helse (Lødding & Hole, 2013). Brown og Rodri- guez (2009) mener at istedenfor å fokusere på de individuelle eller institusjonelle årsakene, bør sko- leavbrudd forstås i møtet mellom ungdommen og skolen. Deres forskning viser at det avgjørende for skoleavbruddet var fremmedgjøringen ungdom- mene opplevde når de var i skolen, det vil si deres hverdagserfaringer. Det er i interaksjonen mellom de individuelle faktorene og det institusjonelle at ungdommenes virkelighet og opplevelse av skolen dannes – noe som igjen vil være med på å avgjøre deres framtid. Forskningen kan påpeke risikofak- torer, men det er i møtet mellom ungdommene og skolen at skoleavbrudd skjer.

Denne problematiseringen finner vi blant annet i Fines (1991) etnografiske studie. Hun observerte at de unges stemmer og meninger om skolen ble kneblet, samtidig som flere av dem opplevde at de ble aktivt skjøvet ut av systemet, mer enn holdt til- bake. Dette kom særlig til uttrykk i institusjoners individualiserte begrunnelser for ungdommenes skoleavbrudd. Begrunnelsene de trakk fram, var individuelle valg, personlig feil eller svakhet, som hun skriver: «no one but the adolescent is held to blame» (Fine 1991:179). Frønes (2010) beskriver bakgrunnen for en slik individualisering ut fra at kunnskapssamfunnets fokus har gått fra det kol- lektive og det å være solidarisk, til en individua- lisering der enhver er sin egen lykkes smed. Når forskningen peker på faktorer som fører til frafall, kan man lett konsentrere seg om disse som årsa- ken til at den enkelte slutter i skolen, istedenfor å la dem bli utgangspunkt for tilpasning og inklude- ring av ungdommene i klasserommet. I skolen kan en slik forandring føre til at man tar fokuset bort fra de mulighetene som ligger i å arbeide med de ytre rammene som læreren og skolen rår over. Det eneste som da står igjen, er den unges egne indre ressurser. Det kan bli en dreining fra lærerens klasseledelse til elevens evne til selvregulering, som så i stor grad vil kunne ramme de svake og sårbare barna og ungdommene i særdeleshet. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til en holdning der læring kun blir den enkel- tes ansvar og manglende mestring tilskrives den enkelte, og gapet mellom de som er utenfor og de som står innenfor blir større (Hammer og Hyg- gen 2013, Frønes 2010). I kunnskapssamfunnet er videregående opplæring veien inn til samfunnsdel- takelse, og læreplanen pålegger skolen å ta hensyn til ungdommenes utgangspunkt. Derfor bør skolen kompensere, tilpasse og ha fokus på å lære eleven systematisk opp over tid (Hernes 2010). Lære å lære fag Ut fra kunnskapssamfunnets realiteter bør forsk- ningens funn legge grunnlaget for hva skolen kan gjøre i møte med elevene for å kompensere. Mange tiltak kan være gode, blant annet tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Man kan selvfølgelig ikke

40

Bedre Skole nr. 1 ■

2015