Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

Snart skolestarter

■ ■ av marit semundseth

Mange fem- og seksåringer ønsker gjerne å fortelle og vise hva de kan og hva de bringer med seg av kunnskap inn i skolen. Det å undersøke og anvende barnas egne ressurser i skolens undervisningspraksis, vil være en måte å tilpasse opplæringen til barnas evner og forutsetninger på. På sikt kunne en slik måte å tilpasse undervisningen på bli et ledd i arbeidet med å utarbeide felles nasjonale normer og retningslinjer når det gjelder overgangen fra barnehage til skole.

«Jeg gleder meg til å begynne på skolen og jeg er faktisk flink til veldig mange ting», svarer Sivert spontant når jeg spør han hvordan han tror det blir å begynne på skolen. Sivert er ett av fire barn jeg har intervjuet hver for seg om femåringers opplevelse av egen kunnskap i overgangen fra barnehage til skole. Barna i min studie – Sivert, Enez, Unni og Elin – hadde alle ca. to måneder igjen å være barnehagebarn da intervjuene ble gjort. De gikk i tre ulike barnehager i en større by i Norge (Semundseth 2013). Vi vet at overgangen fra barnehage til skole er en kritisk overgang som virker inn på barns videre skolegang når det gjelder selvbilde, person- lig utvikling, senere læringsløp og egen mestring (Wagner, 2003; Pianta & Kraft-Sayre, 2003). Vi vet også at barns opplevelser av skolestart på de første trinnene kan være bestemmende for hele skolegangen deres (Bø, Thorsen, Løge & Omdal, 2004). Selv om mange barn gleder seg til å be- gynne på skolen, er det også en god del som gruer seg til skolestart. De gruer seg fordi de er usikre på om den kunnskapen de har, anses som relevant og gyldig for skolen (Lillemyr 1998). Det er derfor vik- tig å vite noe om hvilken kunnskap vi kan anta at

skolestarterne bringer med seg inn i klasserommet og diskutere hvordan skolestarternes kunnskap kan ivaretas og videreutvikles i møtet med skolen. Barn lærer gjennom å fortelle Den russiske psykologen Lev Vygotskij hevder at kunnskapstilegnelse og læring er forankret i sosial samhandling mellom mennesker – at deltakelse i dialog med andre mennesker er grunnlaget for utvikling og vekst (Vygotsky, 1978). Barn må bruke språket for å lære. De må oppmuntres til å sette ord på sine opplevelser og erfaringer for å erkjenne hva de har forstått og lært. Ifølge den amerikanske utviklingspsykologen Katherine Nelson lagrer barn opplevelser og er- faringer i skript (Nelson 1986). Skript er mentale (kognitive) modeller av ulike hendelser knyttet til for eksempel personer, situasjoner og aktiviteter og andre forhold som vi har erfaring med. Skript er de tidligste formene for fortelling man kan registrere hos små barn, og Nelson anser disse som basis for barns organisering av begreper, for evnen til å huske hendelser og for å kunne fortelle om dem. Når femåringene setter ord på egen kunnskap ved å fortelle eller vise hva de kan, hvem de utfører

44

Bedre Skole nr. 1 ■

2015