Bedre skole nr. 1-2015

TEMA TILPASSET OPPLÆRING

selv i disse samtalene, blant annet for å fortelle om egen kunnskap? Med den store variasjonen vi har her i landet når det gjelder overgangssamtaler, er det godt mulig at dette gjøres i enkelte kommuner allerede. Hva med å gjøre en slik ordning til en regel heller enn et unntak? Noen skolestartere vil trenge særlig tilrettelagte opplegg, og noen vil verken være i stand til eller ha lyst til å delta i overgangssamtalen, og barns deltakelse kan gjerne være valgfri. Men muligheten for at skolestarterne selv skal få medvirke i en sak som omhandler deres eget liv, kan gjerne uttrykkes eksplisitt og gjøres til en felles praksis. Også foreldrene til skolestarterne vil kunne være gode samarbeidspartnere for lærerne i barnas (og foreldrenes) overgang fra barnehage til skole. Foreldre er viktige rollemodeller for barna sine, og de spiller en sentral rolle i barnas læring og skole- prestasjoner (Nordahl, 2007). Mange foreldre er dessuten sterk engasjert i deres barns faglige kunn- skap og læring før skolestart (Glaser, 2011). Jeg tror at mange fem- og seksåringer gjerne vil fortelle og vise hva de kan og hva de bringer med seg av kunnskap inn i skolen. I opplæringslovens paragraf 1–2 står det dessuten at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Hvis man bestemmer seg for å forsøke å an- vende barns egen kunnskap som ressurs i skolens undervisningspraksis i større grad enn det som gjø- res i dag, må kanskje skolens undervisningsmetoder gjennomtenkes, revurderes og tilpasses det enkelte barn på en annen måte enn det som er tilfellet. Kan- skje kan en slik ordning være et ledd i arbeidet med å utarbeide felles nasjonale normer og retningslinjer når det gjelder overgangen fra barnehage til skole? Jeg påstår ikke at overgangen fra barnehage til skole blir bedre for skolestarterne hvis lærerne vet hva den enkelte bringer med seg av kunnskap inn i skolen. Jeg påstår heller ikke at dagens førsteklas- selærere unnlater å anvende noe av skolestarternes kunnskap som ressurser i undervisningen. I stedet spør jeg om overgangen kan bli bedre for barna hvis de erfarer at deres allerede ervervede kunn- skap er relevant og gyldig for skolen. Jeg presen- terer et forslag til hvordan det kan mulig å få til dette. Jeg er nemlig rimelig sikker på at mange

skolestartere både kan fortelle om og vise frem det de opplever å være flinke til, og det synes jeg de skal få anledning til i forbindelse med overgangen fra barnehage til skole.

litteratur Broström, S. (2002). Communication and continuity in the transition from kindergarten to school. I: H. Fabian, & A.W. Dunlop (red.), Transition in the early years. Debating continuity and progression for children in early education (s. 52-63). London: Routledge Falmer. Bruner, J. (1978). The Role of Dialogue in Language Acquisition. I: A. Sin- clair, R. J. Jarvelle, & W.J.M. Levelt (red.), The child’s concept of language (s. 241-256). New York: Springer. Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Bø, I., Thorsen, A.A., Løge, I.K., & Omdal, H. (2004). Overgangen fra barnehage til skole. Bedre Skole 4 , 2004, 80–87. Glaser, V. (2011). Foreldrenes rolle i barnets tidlige læring før skolestart. Prismet 3 , 167–177. Kunnskapsdepartementet (2008). Veilederen Fra eldst til yngst. Samar- beid og sammenheng mellom barnehage og skole . Lastet ned 24. oktober 2014. Lillemyr, O.F. (2011). Lek – opplevelse – læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Lillemyr, O.F. (2007). Motivasjon og selvforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Lillemyr, O.F. (1998). Overgangen barnehage – småskole. Et forsknings- og utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1998:17. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. Nelson, K. (1986). Event Knowledge. Structure and Function in Development. London: Lawrence Erlbaum Associates Publishers. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Opplæringsloven . Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vida- regåande opplæringa (opplæringslova) med endringar, sist ved lover av 17. juni 2005 nr. 105 og 106 samt forskrifter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Lovdata. Pianta, R.C., & Kraft-Sayre, M. (2003). Successful kindergarten transition. Your guide to connecting children, families and schools . Baltimore: Paul H. Brooks Publishing Co. Semundseth, M. (2013). Hva forteller fire barn om egen kunnskap i overgan- gen fra barnehage til skole? Barn 2, 9–27. Vygotsky, L. (1978). Mind in Society. The development of higher Psychological Processes. Massachusetts. Cambridge: Harvard University Press. Wagner, J.T. (2003). International Perspective and Nordic Contributions. I S. Brostrøm, & J. T. Wagner (red.), Early Childhood Education in Five Nordic Countries. Perspectives on the Transition from Preschool to school (s. 11-27). Århus: Systime Academic.

Marit Semundseth har hovedfag i anvendt språk- vitenskap og er førstelektor i norsk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdan- ning. Hennes forskningsinteresser og vitenskapelige publikasjoner omhandler i hovedsak barns tekstpro- duksjon og skriving i barnehage, hjem og grunnsko- lens 1. trinn samt barns overgang fra barnehage til skole. Hun har også vært bidragsyter i flere fagbøker.

48

Bedre Skole nr. 1 ■

2015