Bedre skole nr. 1-2015

Sverige: Rektorer blir stresset av e-post fra foreldre

stort, men man ønsker ikke å gå inn på noen forbudslinje overfor elevene. – Vi mener at bruken av digitale medier i hovedsak er positiv og at det kun er i svært spesielle tilfeller man må legge begrensninger på for eksem- pel barns bruk av mobiltelefon uten- for timene. Vi tror heller tiltak for å hindre mobbing generelt vil bidra til å hindre digital mobbing, sier Djupedal. Trenger ingen stortingsmelding En NOU følges gjerne av en stortings- melding, men Djupedal håper at man denne gangen skal kunne gjøre en vri for å få fortgang i tiltakene. – En stortingsmelding tar lang tid, kanskje to til tre år, og det er altfor mange barn som strever og har det fælt til at vi skal vente så lenge med å sette inn tiltak. Jeg håper at kunn- skapsministeren denne gangen kan sende utredningen ut på høring slik den er, og så legge lovteksten direkte fram for Stortinget. Da vil dette raskt kunne få en effekt for det praktiske liv, og jeg mener selv at denne utred- ningen er så godt gjennomarbeidet at dette skulle være mulig, sier Djupedal. Djupedals utålmodighet når det gjel- der å sette tiltakene i verk, henger også sammen med hans klippetro på at her har utvalget kommet fram til noe som faktisk vil virke i praksis. – Tiltakene vi har kommet fram til, er gode, og de er basert på det man vet per i dag ommobbing og trakassering. Den største utfordringen er om vi kla- rer å implementere dem slik at de når ut i alle klasserom, skolegårder, gym- saler og lærerværelser. Hvis vi legger denne utredningen til grunn og klarer å sette tiltakene ut i praksis, så er jeg sikker på at vi vil kunne hjelpe tusenvis av barn, sier han. Implementering blir hovedutfordringen

Det svenske Arbetsmiljöverket har inspisert 200 skoler, både grunnskoler og videregående skoler, og funnet et re- lativt nytt risikoområde: En stor pågang av e-post, sms og telefoner fra foreldre og foresatte. Det er spesielt rektorene som opplever dette. Ofte har foreldrene negative synspunkter og krever umid- delbar handling. Dette tar mye tid og går ut over andre lederoppgaver. (Fra Lärarnas Nyheter)

Foto: © absolutimages

NOU om fagskolene Fagskoleutvalget har sett nærmere på utfordringene for fagskolene. 15. desember leverte de sine forslag i NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Utvalget løfter fram følgende hovedutfordringer: • Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdannings- systemet • Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen • Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene

• Uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren,

herunder uhensiktsmessig struktur • Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansierings- system I regjeringserklæringen heter det at re- gjeringen vil styrke fagskoleutdanning- ene og gjeninnføre statlig finansiering. Kunnskapsministeren tar i den forbin- delse sikte på å starte arbeide med en melding til Stortinget om sektoren i løpet av 2015.

Videreutdanning for lærere Regjeringen trapper opp satsingen på videreutdanning for lærere. 1500 nye studieplasser blir opprettet i år, og totalt kan 5050 lærere få plass på et videreutdanningstilbud fra høsten.

Flere lærere får stipend Nytt i år er at stipendordningen, der lær- erne kan søke om stipend på 100 000 kroner i tillegg til full lønn, blir utvidet med 1000 nye plasser. 1750 lærere kan dermed få stipend fra høsten. Staten dekker 75 prosent av vikar- kostnadene til videreutdanning i mate- matikk og naturfag, og 60 prosent av utgiftene i andre fag. I stipendordningen dekker kommunene kun reisekostnader

Foto: © Sergey Nivens

og utgifter til utstyr. Søknadsfristen for lærere som vil ta videreutdanning skoleåret 2015/16 er 15. mars. Innen 15. april må skoleeier godkjenne eller avslå søknadene og sende dem videre til behandling hos Utdanningsdirektoratet.

5

Bedre Skole nr. 1 ■

2015