Bedre skole nr. 1-2015

Foto: © xavier gallego morel

Hvordan føles det? Om forholdet mellom følelser og læring

■ ■ av tor j . schjelde

Forskningen rundt følelser og læringsprestasjoner har vært sparsom, men bekrefter at positive følelser gjør læringsarbeidet lettere. Samtidig ser man at kjedsomhet ikke bare er et resultat av for få og lave læringsutfordringer, slik flytforskningen har hevdet, men like gjerne kan komme som et resultat av for store utfordringer som eleven ikke har forutsetninger og muligheter til å mestre.

Tittelen på denne artikkelen gjenspeiler sports- journalistens spørsmål til idrettsutøveren som har prestert svært bra. Hvor ofte stiller læreren dette spørsmålet til elever som har prestert svært bra ut fra sine forutsetninger? Og er det et relevant spørsmål? Hvordan er sammenhengene mellom følelser og læring? I denne artikkelen vil jeg re- degjøre for forskning som har interessert seg for forholdet mellom læring og følelser. Følelser og læringsprestasjoner Sammenhenger mellom følelser og læringspres- tasjoner er viet lite oppmerksomhet (Govaerts og Grégoire, 2008, Trigwell, Ellis og Han, 2012, Pekrun et al., 2002). To unntak kan nevnes, det

første området er stress/engstelse når elever skal prestere på eksamen/skoleprøver. Å være engste- lig og oppleve angst er en kjent mulig hindring til å prestere. Å redusere engstelse er dermed ett ønskelig tiltak (Hattie, 2009). Det andre området som er grundig forsket på, er Weiners attribusjonsteori (1985), der følelser sees som et resultat av elevenes vurdering av egne prestasjoner (Weiner, 1985). I de siste årene er det kommet ut flere artikler og bøker som omhandler forholdet mellom emosjoner i ulike læringskontekster. Et nytt begrep er utviklet – akademiske emosjoner (academic emotions). Dette begrepet beskriver følelser som er relatert til lærings- og prestasjons- situasjoner (Pekrun et al., 2002).

57

Bedre Skole nr. 1 ■

2015