Bedre skole nr. 1-2015

Hva er emosjoner? Emosjoner består av de tre delene opplevelse/ oppfattelse (tanker), uttrykk (ytre atferd) og kroppslige reaksjoner (Vikan, 2014), og har en varighet og styrke. Det skilles også mellom grunnstemning og emosjoner, der grunnstem- ning er en emosjonstilstand som varer over en lang tidsperiode. Vi har for eksempel en definisjon på livskvalitet som sier vi bør ha en grunnstemning av glede. Det å se lyst på livet er en fordelaktig grunn- stemning. Men i tillegg til vår grunnstemning har vi et følelsesmessig repertoar. Arne Vikan (2014) skiller mellom grunnleggende emosjoner og so- siale emosjoner. De grunnleggende emosjoner er glede, interesse, frykt, overraskelse, sinne, avsky og tristhet. Gruppen av sosiale emosjoner er skam, skyldfølelse, stolthet, misunnelse og sjalusi (ibid.). Emosjoner og læring Forskningen på emosjoner i læringskontekst har tre hovedområder (Govaerts og Grégoire, 2008), det ene er å se på de ulike emosjonelle reaksjoner i læringssituasjonene, både de behagelige og ubeha- gelige følelsene. Det andre er å se på emosjonene og kognisjonsprosessene sammen, og ikke som to motkrefter. Det tredje er å se på emosjoner som kontekstuelle og som situasjonsbetingede, slik at emosjonene rundt læringen vil variere på tvers av ulike læringssituasjoner og prestasjonssituasjoner. For å gå nærmere inn på dette området vil jeg pre- sentere noen forskningsmiljøer som har jobbet med temaet. Det første forskningsmiljøet har vært et samarbeid mellom Universitetet i München og Raymond P. Perry ved Universitetet i Manitoba i Canada. Ved Universitetet i München er Reinhard Pekrun en nøkkelperson. Gjennom kvalitative og kvantitative undersøkelser fremhever de betyd- ningen av følelsene i læringssituasjoner. De skiller mellom fire grupper følelser som har betydning for læringsprestasjonene (Pekrun et al., 2002). Disse er: 1. Positive aktiverende følelser – dette er følel- ser som glede ved å lære, håp på suksess og stolthet. 2. Positive deaktiverende følelser – dette er fø- lelser som lettelse, avslappethet etter suksess, og behag.

3. Negative aktiverende følelser – dette er føl- elser som sinne, engstelse og skam. 4. Negative deaktiverende følelser – dette er følelser som kjedsomhet og håpløshet. Pekrun og kollegaer (2002) finner en korrela- sjon mellom positive aktiverende følelser og områdene motivasjon, innsats, læringsstrategier som vektlegger elaborering, og selvregulering. De antar at følelsene og prestasjoner har en gjen- sidig påvirkning (Pekrun et al., 2014). Det vil si at hvis elevene i utgangspunktet viser positive aktiverende følelser, så påvirker dette positivt på prestasjonene. Tilbakemeldingene og læringser- faringer påvirker i sin tur elevenes emosjoner. De peker også på betydningen av gode læringsmiljøer i form av entusiastiske lærere, arbeidskrav som elevene kan løse på egen hånd (autonomi), mål- struktur som gir forutsigbarhet, tilbakemeldinger og læringsmiljø der elevene føler tilhørighet og får støtte. Dette er kjennetegn på læringsmiljøer som fremmer positive aktiverende følelser. Negative deaktiverende følelser (kjedsomhet og håpløshet) har en negativ påvirkning på elevenes læring. De to andre kategoriene er mer sammensatte. En positiv deaktiverende følelse kan føre til redusert læringsinnsats i neste runde. Elevene kan få for stor selvtillit og tro at de ikke trenger å yte noe ved neste oppgave. Mens negative aktiverende følelser kan gi elevene motivasjon til ekstra innsats ved neste læringsøkt, fordi de vil unngå denne nega- tive følelse ved neste oppgave. Pekrun og kollegaene (2002) antar også at følelsene varierer ut fra ulike skolesituasjoner. De ser på tre vanlige situasjoner: å være i klassen, selvstudie og eksamen. Disse situasjonene har ulik funksjon og sosial struktur, og dermed antar Pekrun og kollegaene at følelsene vil variere ut fra situasjonene elevene er i. Australia – forskning på elever Keith Trigwell, Robert A. Ellis og Feifel Han har gjennomført en undersøkelse der de ser på sam- variasjonen mellom elevenes læringstilnærming, opplevde emosjoner og læringsresultat (Trig- well, Ellis og Han, 2012). De tok utgangspunkt i verktøyet Academic Emotions Scale (Govaerts og Grégoire, 2008) og valgte ut 18 utsagn som

58

Bedre Skole nr. 1 ■

2015