Bedre skole nr. 1-2015

Endatil forfatterne Roy Jacobsen og Jostein Gaarder støttet i bestselgerbøkene Seierherrene og Sofies verden opp om lærerhetsen ved å framstille noen lærere i Bjørneboe- og Kiellandtradisjon. Heldigvis hadde jeg lært av mine gamle rektorer å dukke til det verste været var gått over, så jeg overlevde. Men dersom jeg lojalt hadde fulgt opp alle de rare påleggene, hadde nok grunnskolelæ- rerkarrieren min stoppet før jeg ble 62. Men i året 2007 fikk vi en skoleplan som gav oss lærere autoriteten tilbake og jeg synes tegningen fra Finsland skole i 2012 viser denne utviklingen. Tegningen (t.h.) er for meg en illustrasjon på noe av det nye som kom inn med skoleplanen i 2007. Læreren bak kateteret fikk autoriteten tilbake og skulle ha et læringsmål for hver time. Samtidig viser tegningen at noe av det beste fra den progressive pedagogikken, at eleven ikke skulle være redd for læreren, fikk overleve. Så nå har jeg altså tatt ut avtalefestet pensjon og ser verden med et dobbelt blikk: Dels er jeg optimistisk. Den store lærerautoritetsmisforstå- elsen er oppklart og læreren har fått autoriteten tilbake. Samtidig er jeg dypt pessimistisk. For selv om lærerollen nå retter seg opp igjen, skjer det i et system som bygger på kontroll og mistillit, og ikke på respekt og tilllit. Nå er det reformbyråkratiet som må ryddes opp i, det som skulle hjelpe frem en ny skole er nå blitt et jernbur for departementet til å holde kontroll. Kanskje kan begrepet jernburet fra samfunnsvi- teren Max Weber, hjelpe lærerne. For Max Weber, en av samfunnsvitenskapens fedre, så også faren når moderne samfunnsforskere kom til å styre moderne samfunnstrukturer, som for eksem- pel skoleverket i Norge. Han innførte begrepet jernburet. Jernburet var et bilde på hvordan en samfunnsstruktur, her skoleverket i Norge, kunne Lærerautoritetsmisforståelsen oppklares etter 40 år

5.-klassingene fikk i oppgave å tegne noe de husket fra undervisningen gjennom skoleåret. Fri flyt og kaos ser ut til å gi lite grobunn for autoritet.

dynamoen i skoleutviklingen. Samfunnsviteren Gudmund Hernes er for meg som symbolet på denne tiden. Skolereformene M-87 og L-97 ble dette nye skolesystemets svenneprøver. Refor- mene minnet meg om lærerskoletidens uklarhet om begrepene autoritet og autoritær. Planene var upresise og gav for stor valgfrihet, og dette førte til bråk og disiplinproblem. Presisjon og struktur forsvant fra undervisningen, og i klas- serommet ble det ofte fri flyt. Fri flyt og kaos gir lite grobunn for autoritet. Respekten for lærerne var synkende både i og utenfor klasserommet.

62

Bedre Skole nr. 1 ■

2015