Bedre skole nr. 1-2015

Begrepsforståelse i samfunnsfag Hva vil vi med begrepene?

■ ■ av nora e . hesby mathé

Å forbedre begrepsforståelsen er en sentral oppgave for lærere i samfunnsfag. Forskning viser at arbeid med fagspråk er nært knyttet til og fremmer læring, men vi har lite kunnskap om hvordan lærere jobber med begrepene i samfunnsfag- undervisningen.

Gjennom fire år som lektor i videregående skole har jeg utviklet en særlig interesse for de sam- funnsfaglige begrepene samfunnsfaglærere jobber med, og ikke minst hvordan lærere jobber med dem i sin undervisning. Mange elever forbinder begrepsarbeid med læring av fakta, pugging og definisjoner, og dette synet er nok ikke helt ube- grunnet. Det er imidlertid basert på en noe snever forståelse av hvilke typer begreper samfunnsfaget er forpliktet på å ta opp. Begrepsarbeid omfat- ter både teoretisk kunnskap om noe, men også verktøy for å utvikle flere sentrale ferdigheter. Mange av de samfunnsfaglige begrepene brukes til å reflektere over og diskutere forholdet mellom individ og samfunn og utvikle verdier og holdnin- ger, og er således en sentral del av arbeidet med å oppfylle fagets formål. Min erfaring er at elever som sliter med å internalisere fagspråket og be- grepene i samfunnsfag, også sliter med å lære og å uttrykke kunnskap i faget. Derfor er det verdt å spørre; hva vil vi med begrepene i samfunnsfag? Flertallet av studier gjort på språkarbeid i sam- funnsfagene er amerikanske studier gjennomført

på barne- og ungdomstrinnet (for eksempel Mac- phee &Whitecotton, 2002; Paquette & Kaufman, 2008; Ciardiello, 2004; Bulgren, Graner og Desh- ler, 2013; Hairell m.fl., 2011; Vaughn m.fl. 2010). Disse fokuserer særlig på litterasitet (literacy) og vokabular, og tar i liten grad for seg begrepene i en samfunnsfaglig kontekst. Vi vet i det hele tatt relativt lite om hvordan norske lærere underviser i og med de samfunnsfaglige begrepene, og hvordan elevene opplever og forstår denne undervisningen. Samfunnsfag i videregående opplæring I skolens læreplaner finner vi kunnskaps- og fer- dighetsmål som alle skal bidra til å oppfylle fagets formål, i tillegg til at skolen skal arbeide med å utvikle kvaliteter beskrevet i mennesketypene i Generell del fra 1996. I fellesfaget Samfunnsfag i VG1 er 35 kompetansemål fordelt på fire hoved- områder: Individ; samfunn og kultur; Arbeids- og næringsliv; Politikk og demokrati og Internasjo- nale forhold – i tillegg til det nye hovedområdet Utforskeren. I Formål med faget fremgår det at samfunnsfaget skal bidra til forståelse av og

68

Bedre Skole nr. 1 ■

2015