Bedre skole nr. 1-2015

Foto: © Pachangas

oppslutning om grunnleggende menneskerettig- heter, demokratiske verdier og likestilling, stimu- lere til og gi erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse, gi elevene verktøy til å analysere og drøfte aktuelle samfunnsspørsmål og identifisere og diskutere maktrelasjoner og motivere til livslang læring (Udir.no). Dette er ambisiøse, viktige og omfangsrike mål for et sko- lefag. De norske læreplanene er kjennetegnet av stor metodefrihet og sier dermed lite om hvordan læreren og elevene skal arbeide for å nå målene, og arbeid med de samfunnsfaglige begrepene er ikke nevnt eksplisitt. Jeg vil argumentere for at begrepslæring er en integrert del av faget, og at disse nettopp er en del av den verktøykassen læ- rere og elever har tilgjengelig i arbeid med reflek- sjon, diskusjon, analyse og trening til demokratisk beredskap. Ungdom trenger å forstå hvordan ulike sider ved samfunnet fungerer for å kunne utvikle seg til samfunnsborgere som har kritisk dømme- kraft overfor utfordringer i samfunnet. Skolen har som oppgave å kultivere elevenes forståelse av de samfunnsfaglige begrepene, og sammenhengen

mellom disse og det samfunnet de lever i, er derfor i kjernen av samfunnsfagundervisningen. Studier av elevers bruk av fagterminologi i vi- deregående skole viser at aktiv bruk av fagspråk fremmer elevenes evne til resonnering og læring i fag (Brevik, Fosse og Rødnes 2014). En sentral konklusjon er imidlertid at elevene ikke bruker fagbegrepene som verktøy for forståelse og læ- ring før læreren eksplisitt introduserer disse for dem. Noe som kjennetegner samfunnsfag, er at verktøykassa består av så mange forskjellige typer begreper med ulik karakter og forskjellige bruks- områder. Dette har implikasjoner for hvordan de bør behandles i klasserommet. Fra kabinettsspørsmål til identitet Begrepsmangfoldet i faget kjennetegnes av dob- beltheten det medfører både å være et teoretisk fag og et danningsfag med mål om å utdanne kritiske, selvstendige og reflekterte demokratiske indivi- der. For det første kan det gjøres et skille mellom funksjonsord og innholdsord. Innholdsordene er begreper og representerer et meningsinnhold,

69

Bedre Skole nr. 1 ■

2015