Bedre skole nr. 1-2015

Bruk klasseromsdialogen Åpne spørsmål gir bedre læring

■ ■ av steinar sund

Klasseromssamtaler er en metode med et stort læringspotensial. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på bruken av spørsmål i klasserommet og fortrinnsvis bruker åpne spørsmål.

Dette er en av konklusjonene i Emilie Andersson-Bakkens ferske doktorav- handling. Hun har i sin doktorgrads- undersøkelse spesielt sett på læreres bruk av spørsmål i klasseromsunder- visningen på ungdomstrinnet i norsk og naturfag, og har kommet til sine konklusjoner ved å observere video av helklassesamtaler ved hjelp av et forhåndsutviklet kodeskjema. I stedet for å samle inn data selv har hun fått tilgang til et omfattende datamateriale hentet fra PISA+-prosjektet i disse to fagene. På den måten har hun fått tilgang til et mye større og bredere omfang av data enn hun hadde greid å samle inn på egen hånd. Arbeidet er utført innenfor doktorgradsprogram- met ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Inviterer til diskusjoner Åpne spørsmål er spørsmål som kan besvares på flere måter, mens lukkede spørsmål krever et spesifikt svar. Med åpne spørsmål er det mulig å legge opp til diskusjoner og drøftelser mel- lom læreren og elevene, samtaler som kan ha mange positive pedagogiske effekter. Andersson-Bakken viser til at forskningen har ansett åpne spørs- mål som noe overveiende positivt, i motsetning til lukkede spørsmål. Av den grunn har hun sett det som viktig ikke bare å se på formen, om spørs- målene formelt sett er å betrakte som åpne, men også hvilken funksjon de

har hatt i klasseromssamtalen, om de også har fungert som åpne spørsmål i klasserommet og virkelig har invitert til diskusjoner og gode samtaler. Resultatet av undersøkelsen viser at lærene er flinke til å stille åpne spørs- mål, men hun fant også i noen tilfeller at åpne spørsmål sett i kontekst, ikke alltid er åpne; et spørsmål kan være åpent i formen, men likevel ikke fun- gere slik at det åpner for diskusjon. Et eksempel på et åpent spørsmål kan være: Hvorfor tror dere at hun jenta i boka ikke ville fortelle han om festen? Et lukket spørsmål er spørsmål som krever et bestemt svar, for eksempel: Hva er den kjemiske formelen for vann? Åpne spørsmål som ikke åpner Den følgende dialogen er et eksempel på at spørsmål som er åpne i formen egentlig ikke fungerer som et åpent spørsmål: Lærer: Er dette en sånn typisk jente som skal ut med venninner på fredagskvelden eller? Elev: Nei Lærer: Dere er aldri misfornøyd med det dere ser i klesskapet, alt ser like pent ut hele tiden, sminken er like pen hele tiden og … er det ikke nøye med hvordan man ser ut når man går ut da? Elev: Nei Lærer: Det er ikke nøye? Noen av elevene mumler og lurer på hva læreren spurte om.

Ifølge universitetslektor Emilia Andersson Bakken er norske lærere flinke til å stille åpne spørsmål, men noen spørsmål er bare tilsynelatende åpne. I virkeligheten inviterer de ikke til diskusjon og samtaler. Foto: UiO

Lærer: Litt nøye er det, er det ikke det?

Som dette utdraget viser, så stiller læreren først et åpent spørsmål, men spørsmålet er kun åpent i formen, det fungerer ikke som et åpent spørsmål i den konteksten det er stilt da læreren i dette tilfellet ikke aksepterer alle svar, men vil ha et spesifikt svar. Dette vises tydelig i lærerens siste spørsmål som blir stilt nærmest som et retorisk spørsmål. Videre viser resultatene at ganske mange av disse åpne spørsmålene blir brukt til klasseledelse og ikke har noen direkte faglig funksjon i under- visningen. Det gjelder for eksempel spørsmål av typen: «Har alle tatt fram bøkene sine?» Krever bevisst bruk Likevel ser hun at undervisningsmeto- den er ganske hyppig benyttet. – Cirka 50 prosent av tiden i de timene som jeg har valgt ut, går med til helklasseundervisning, fastslår hun. Hun mener det er viktig for lærere å re- flektere rundt sin egen praksis på dette

7

Bedre Skole nr. 1 ■

2015