Bedre skole nr. 1-2015
får tenke over et spørsmål eller tema, deretter snakker med medelever i smågrupper og til slutt deltar i en plenumssamtale der læreren i større grad kan gå inn og veilede og modellere forståelse og begrepsbruk (ibid.: 794- 795). Meningsskapende helheter Et av hovedmålene med denne artikkelen har vært å vise noe av kompleksiteten og variasjonen i de samfunnsfaglige begrepene for å løfte fram begrepslæring og begrepsforståelse som sen- trale deler av faget. Som nevnt over er et viktig argument for dette arbeidet også knyttet til selve begrunnelsene og formålet for faget samfunns- fag, nemlig de områdene i faget som handler om verdier og normer i samfunnet. Arbeidet med begreper som demokrati , toleranse , likeverd og kultur er nødvendig for å bevare og styrke det sosiale limet som er med på å holde samfunnet sammen. Men hvordan kan dette gjøres? Her må arbeidet i klasserommet tas videre fra selve be- grepslæringen av enkeltbegreper som omhandles over. Flere forskere peker på hvor viktig det er å sette begreper i sammenheng med andre begre- per, og undervise temaene i «meningsskapende helheter» (for eksempel Solhaug 2006, Haug og Ødegaard 2014). For å vende tilbake til elevsitatet ovenfor, så betyr det at for at elevene skal få en mer helhetlig forståelse av temaer som «Norge som flerkulturelt samfunn» må begrepene stereo- typi og fordom settes i sammenheng med begreper som integrering , diskriminering , rasisme , toleranse , med flere, og brukes i arbeidet med flere sosiale spørsmål. Ifølge Solhaug (2006: 234) kan nettopp variert gjentakelse og bearbeiding av kunnskap bidra til å gjøre vanskelige og abstrakte begreper til «mer sosialt omforent og sikker kunnskap». For eksempel kan disse begrepene brukes både for å undersøke identitetsbegrepet, norsk kultur, inn- vandrings- og integreringspolitikk og utfordringer i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet, og dermed bidra til å oppfylle fagets formål. Begrepsforståelse er en sentral del av samfunns- faget i skolen, og viktig for å nå målene skissert i Formål med faget . Vi trenger mer kunnskap om hvordan lærere behandler begrepsarbeidet
i undervisningen. Et komplekst begrepsbilde impliserer at det ikke holder at lærere og elever bruker begrepene som ord, men at en mer helhet- lig tilnærming til begrepsforståelse er nødvendig.
litteratur Ausubel, D.P. (2000). The acquisition and retention of knowledge. A cognitive view. Dordrecht: Kluwer Academic press. Brevik, L., Fosse, B.O., Rødnes, K.A. (2014). Language, Learning, and Teacher Professionalism: An Investigation of Specialized Language Use among Pupils, Teachers, and Student Teachers . International Journal of Educational Research , 68 (2014) 46–56. Bulgren, J.A., Graner, P.S. & Deshler, D.D. (2013). Literacy challenges and opportunities for students with learning disabilities in social studies and history. Learning Disabilities Research & Practice , 28 (1), 17–27 Ciardiello, V. (2004). Democracy’s Young Heroes: An Instructional Model of Critical Literacy Practices. The Reading Teacher, 58 (2): 138–47. Haug, B.S. & Ødegaard, M. (2014). From words to concepts: Focusing on word-knowledge when teaching for conceptual understanding within an inquiry-based setting. Research in Science Education , 44 : 777–800. Hairell, A., Simmons, D., Swanson, E., Edmonds, M., Vaughn, S., Rupley, W. (2011). Translating Vocabulary Research to Social Studies In- struction: Before, During, and After Text-Reading Strategies . Intervention in School and Clinic 46 (4): 204–210. MacPhee, D.A. & Whitecotton, E.J. (2011). Bringing the “Social” Back to Social Studies: Literacy Strategies as Tools for Understanding History. The Social Studies , 102: 6, 263–267. Paquette, K.R., & Kaufman, C.C. (2008). Merging Civic and Literacy Skills. The Social Studies 99 (4): 187–90. Rommetveit, R. (1972). Språk, tanke og kommunikasjon . Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk . Oslo: Universitetsforlaget. Samuelstuen, M.S. & Bråten, I. (2005). Decoding, knowledge, and strategies in comprehension of expository text. Scandinavian Journal of Psychology 46 , 107–117. Solhaug, T. (2006). Kap. 13: Strategisk læring i samfunnsfag. I: A. Turmo & E. Elstad (red): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis . Oslo: Uni- versitetsforlaget. Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplan i samfunnsfag . Oslo: Ut- daningsdirektoratet. Hentet fra
Nora E. Hesby Mathé er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO. Hun underviser i fagdidaktikk i samfunnskunnskap og har også undervist masteremnene i samfunnsfagdidak- tikk. Hun har tatt lektorutdanning ved UiO og har jobbet fire år som lektor i videregående skole i Oslo.
72
Bedre Skole nr. 1 ■
2015
Made with FlippingBook