Bedre skole nr. 1-2015

kan oppfatte voksnes språkbruk. De forstår ikke alltid hva voksne mener når de sier noe de ikke mener for å uttrykke sin holdning eller oppfatning. Indirekte tale kan barn oppfatte bokstavelig. Indirekte tale er uklar tale Nasjonaldagen er det bjørkeris sammen med nor- ske flagg som gjelder. Folk som har erfaring og kunnskap om hvordan man pynter til 17. mai, vet at mose ikke er egnet for dette formålet. De vil derfor se etter andre måter å fortolke ytringen på. Seksåringer har ikke nødvendigvis denne kunn- skapen eller tilstrekkelig erfaring med språk for å forstå at ytringen ikke skal forstås bokstavelig. De skjønner ikke at dette er en indirekte måte å uttrykke irritasjon på. I dette tilfellet handlet det om den voksnes forargelse over barnas syn på det å plukke greiner fra trærne. Det er ikke vanskelig å forstå den voksnes negative følelser overfor barnas argumenter mot å plukke greiner. Argumentene fremstår som ir- rasjonelle. Men lærerens respons var ikke tilpasset seksåringenes språklige nivå. Den ironiske læreren kan skape utrygghet og usikkerhet når det er uklart hva som er ment. Psy- kologen Lisbet Brudal forteller i et intervju med NRK at mange psykologer erfarer at ironi fører til stor tristhet hos mange. Det oppleves krenkende og er ødeleggende for selvfølelsen. Det er derfor viktig at læreren snakker på en slik måte at barna forstår dem. Trygghet er en nøkkelfaktor i all læring. Når forstår barn ironi? Det har vært en vanlig oppfatning at barn først i 10-årsalderen begynner å forstå ironi. Da er språ- ket godt nok utviklet til å kunne oppfatte dobbelt- bunnen i vitsen eller kommentaren. Nyere studier viser imidlertid at fireåringer også kan forstå noen former for ironi (Recchia, Howe, Ross og Alexan- der 2010). En forutsetning synes å være at ironien kommer fra foreldre eller andre omsorgspersoner barnet kjenner godt. Å lære språk er en lang og tidkrevende pro- sess. For å forstå hvordan språket brukes og hva man kan gjøre med språket, må man delta

i språklige samhandlinger over mange år. Den indirekte språkbruken er den som er vanskeligst å lære. Hvor flinke vi blir, henger sammen med mengden annen kunnskap vi tilegner oss. Vi kan ikke si noe sikkert om ved hvilket al- derstrinn barn forstår og behersker ulike typer ironi. Som på alle andre områder er barn også forskjellige når det gjelder språklige ferdigheter. De har ulike talent for språk og de har forskjel- lige erfaringer med språkbruk. I en familie med utstrakt bruk av ironi har barna trolig mer kunn- skap om denne språkformen enn barn som vok- ser opp i familier der ironi i liten grad er gjengs språkbruk. Ved bruk av ironi må læreren med andre ord se an hver enkelt elev. Noen former for ironi er dessuten så komplekse at selv mange voksne vil ha problemer med å forstå den. Hva er ironi? Mange forbinder ironi med å uttrykke sin mening eller holdning ved å si det motsatte av det man mener, slik vi så i eksempelet over. Læreren sa at man like gjerne kan pynte med mose til 17. mai. Vi språkforskere opererer gjerne med en vi- dere definisjon av ironi. I henhold til en slik vid definisjon er ironisk språkbruk en type ytringer der intensjonen til den som snakker og ytringens betydning ikke er sammenfallende. Det er en indi- rekte måte å ytre sine holdninger og meninger på. I ironisk språkbruk er den bokstavelige og den intenderte meningen forskjellige med hensyn til styrke og hvor ladet den er. Det betyr at det ikke bare er ytringer som betyr det motsatte som om- fattes av begrepet ironi. Det gjør også hyperboler (overdrivelser) og retoriske spørsmål. Hyperboler er overdrivelser som for eksempel:

–Dette har jeg jo fortalt deg tusen ganger før, sier læreren ergerlig.

Underforstått; dette burde eleven ha husket. Ytrin- gen er på den måten ladet med lærerens negative holdning. Styrken ligger i overdrivelsen «tusen ganger». Under ser du et eksempel på et retorisk

80

Bedre Skole nr. 1 ■

2015