Bedre skole nr. 1-2015

spørsmål. I eksempelet er det en voksen som stil- ler et barn, som hadde pyntet seg til juletrefesten på skolen, et retorisk spørsmål:

mobbingen, forstår at skal oppfattes som ironiske. Her utnyttes den ondskapsfulle ironien, også kalt sarkasme. Et eksempel jeg også drøfter i boka om hatprat (Nilsen 2014) er en ytring som av utenfor- stående kan oppfattes som en kompliment: – Så fin jakke du har, er den ny?

– Har du tatt feil av årstiden, eller?

Retoriske spørsmål Retoriske spørsmål er ikke egentlig spørsmål, selv om det har en form som gjør at det ser slik ut. Ofte er det faktum at den som fremmer spørsmå- let, ikke venter på svar, en pålitelig indikasjon på spørsmålets retoriske hensikt. Et retorisk spørsmål krever ingen svar. Det retoriske spørsmålets opp- gave er ikke å søke informasjon, slik andre typer spørsmål gjør. I eksempelet over ble et retorisk spørsmål brukt for å fremme en indirekte kritikk av barnet. Den indirekte kritikken kommer til syne fordi man gjerne ikke tar feil av en årstid. Vi kan derfor slutte oss til at det er noe ved barnet som gjør at det kan se ut som om hun har tatt feil av årstiden. Kritik- ken kan oppfattes dit hen at barnets antrekk ikke passer til årstiden. Den voksne gir på en indirekte måte uttrykk for at hun mener barnet burde tatt på seg noe annet. Den indirekte uttrykksmåten var trolig ment å være morsom. Det retoriske spørsmålet kan også oppfattes som en sarkasme; en latterliggjøring av barnet som går med selskapssko på snøen på vei inn til juletrefesten. Dette til tross for at det kanskje ikke var den voksnes hensikt. Det har å gjøre med det asymmetriske forholdet mellom barn og voksne. En tiåring har som oftest ikke nok erfaring og språklige strategier for å forsvare seg mot sarkas- men. Hun vet ikke hvordan hun skal møte ironien. Selvironien er kanskje heller ikke tilstrekkelig utviklet til å kunne le av morsomheten. Det kan dessuten være vanskelig for barn å vurdere hvor- vidt noen ler med henne eller av henne. Sarkasmer beskrives gjerne som den slemme ironien. Sarkasme Et virkemiddel som ser ut til å gå igjen i det som omtales som bitching (Skotheim og Holm Vågs- land 2008), er ytringer som bare de som deltar i

Sarkasmer beskrives gjerne som den slemme ironien.

Ettersom både offeret og tilhørerne vet at mob- beren ikke gir offeret komplimenter, skal ytrin- gen oppfattes som det motsatte, som en negativ uttalelse om jakka. Slike hånende ytringer kalles sarkasmer. Komikken og krenkelsen kan ytter- ligere forsterkes dersom en uoppmerksom eller uforstående lærer uvitende inkluderes i mobbin- gen. Læreren kan for eksempel bli invitert med inn i mobbingen ved hjelp av spørsmålet: Sarkastiske ytringer, som latterliggjør et offer, er ofte ment for flere tilhørere. De er ikke bare rettet mot offeret, men er ment å underholde andre. Det er derfor viktig at en lærer kjenner gruppedynamikkene i klassen godt, slik at hun oppfatter sarkasmen og kan sette inn tiltak mot mobbing. Hvilken funksjon har ironien? Ironi kan brukes til å kritisere, erte og tøyse. Det kan være en morsommåte å leke med språket på, men man risikerer alltid å bli misforstått. Den type gjettelek som ironisk språkbruk ofte er, krever mye felles kunnskap. Leken går ut på at taleren sier noe på en uvanlig måte, og tilhørerne skal ut fra sin kunnskap fortolke seg frem til hva ytringen skal bety. Fellesskap dannes og styrkes mellom dem som forstår ironien. – Synes ikke du også at den nye jakka til Lise er veldig fin?

81

Bedre Skole nr. 1 ■

2015