Bedre skole nr. 1-2015
klasserom der den slemme ironien råder, er ikke et godt sted å være for noen. Kunnskap om sarkasmen vil dessuten kunne gjøre det enklere for elever å forsvare seg mot den og å motsi mobbing. Når barn forstår hvordan sarkasme brukes for å hevde seg selv på andres bekostning, kan det føles viktigere å stille opp for
– Jaa’a (ev. påfulgt av særlig eller sikkert og himling med øynene)
Her skal ja forstås som en avvisning av noe noen har sagt. Det kan for eksempel komme som en respons på et forslag og være et uttrykk for at man stiller seg negativ til forslaget. Et annet eksempel kan være:
…mange psykologer erfarer at ironi fører til stor tristhet hos mange
– Nå kommer nissen, sier en elev muntert.
– Jaa’a, sier en annen elev og stønner.
Barnet som har bidratt med eksempelet over forklarer at:
sine medelever enn å la seg underholde. Ikke minst vil kunnskap om ironisk språkbruk kunne bidra til å avkle den sarkastiske eleven eller læreren, og på den måten avmektiggjøre dem. En slik avvæpning vil kunne bli et viktig tiltak mot mobbing. NOTER 1 Det er ingen av eksemplene som er en direkte gjengivelse av noe en lærer har sagt. Med barnas samtykke har jeg konstruert episoder som illustrerer samme typen ironi som i barnas fortellinger.
– Eleven som har prøvd å tulle litt, blir kanskje litt lei seg, fordi han føler at den andre ødeleg- ger spøken hans.
– Men hvorfor tror du han gjør det, ødelegger spøken? spør jeg.
– Kanskje han tror det er kult? Eller, han er kanskje bare blitt vant til å gjøre det?
Et av barna nevner også at jaa’a kan brukes for å ta igjen eller når man bare er irritert på noen.
litteratur H.E. Recchia, N. Howe, H.S. Ross & S. Alexander (2010). Children's un- derstanding and production of verbal irony in family conversations. British Journal of Developmental Psychology , s. 255–274. Nilsen, A.B. (2014). Hatprat . Cappelen Damm akademisk Helland, R. (2003): Vi spør barna for mye. Intervju med Lisbeth Brudal
Kunnskap om ironi i klasserommet Ifølge Læreplanen i norsk står kunnskap om ironi som et kompetansemål først etter tiende trinn (Læreplan i norsk 2010: 15). Etter sjuende trinn skal elevene ha kunnskap om hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Det er flere grunner til at skolen allerede tidlig i barneskolen bør satse på kunnskap om ironi og på hvordan denne språkbruken kan skape holdninger overfor enkeltindivider. Den viktigste grunnen er at veien fra ironi til mobbing er kort. Ironi kan brukes til indirekte å fremme negative holdninger overfor enkeltindivider. Det er mobbing når elever føler seg krenket av ironisk språkbruk, enten sar- kasmen kommer fra medelever eller lærere. Et
Anne Birgitta Nilsen er språkforsker og førsteama- nuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har skrevet boka Hatprat og flere vitenskapelige artikler om Osama bin Ladens retorikk.
83
Bedre Skole nr. 1 ■
2015
Made with FlippingBook