Bedre skole nr. 1-2015

TIL ETTERTANKE AV SØLVI LILLEJORD Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning. Hun har tidligere vært leder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Den lange veien mot en inkluderende skole

Historien om utdanning kan leses som en lang rekke fortellinger om ulike inkluderingsprosesser. Disse har ikke gått av seg selv, men har vært drevet frem gjennom konflikter, strid og uenighet. Selv om det i dag kan virke som om «alle» mener at den beste investering man kan gjøre er i barns utdanning, blir vi stadig minnet på at utdanning både har vært – og fortsatt er – et omstridt spørsmål.

I oktober 2012 ble fjorten år gamle Malala Yousafzai skutt i ansiktet av Talibankrigere fordi hun forsvarte jenters rett til utdanning. Påsken 2014 kidnappet terrormilitsen Boko Haram 276 jenter i Nigeria for å forhindre dem i å gå på skole. I desember 2014 drepte terrorister fra Taliban 132 skoleelever og ni lærere i Peshawar. Slike uhyrlig- heter minner oss om at utdanning både handler om likestilling og demokrati og har et frigjørende potensial som en- kelte kan oppleve som svært truende. Boko Haram betyr «vestlig utdanning er synd» 1 . De mener at kvinner skal gifte seg og få barn, og at de derfor ikke trenger utdanning, bare religi- onsopplæring. Ved å ta de 276 jentene ut av skolen og tvangsgifte dem, fikk militsen demonstrert dette. I den vestlige verden er de fleste barn sikret rett til utdanning, og våre politikere er nå for tiden mest opptatt av kvaliteten på elevenes læringsut- bytte. Vi må imidlertid ikke glemme at adgang til utdanning er en forutsetning

for i det hele tatt å kunne få et lærings- utbytte, og at det, også i vårt land, har vært en lang kamp å sikre alle barn og unge rett til utdanning. Selv om mange land har kom- met langt når det gjelder adgang til utdanning, anslår man at det globalt fortsatt er rundt 75 millioner barn som ikke går på skole, de fleste i Afrika sør for Sahara og Sørvest-Asia. Mer enn halvparten av disse barna er jenter, og rundt en tredel er barn med en eller annen form for funksjonsned- settelse eller sykdom, for eksempel hiv/AIDS. I tillegg er det mange som går på skole uten å få tilfredsstillende utbytte av skolegangen og anslagsvis 774 millioner voksne som mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving (Meld. St. 25). Dette til tross for at utdanning ble definert som en menneskerettighet like etter andre verdenskrig.

1948, ble verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt. Norge ratifiserte traktaten, som hadde som grunnleggende forutsetning å støtte utviklingen av en verden hvor men- neskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød. I erklæringens paragraf 26 heter det: 1) Enhver har rett til undervis- ning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinnene. Ele- mentærundervisningen skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere utdan- ning på grunnlag av kvalifikasjoner. 2) Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlig- het og styrke respekten for mennes- kerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner. 3) Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Utdanning er en menneskerettighet På FNs tredje generalforsamling, i

84

Bedre Skole nr. 1 ■

2015