Bedre skole nr. 1-2015

Foto: © Kjersti/fotolia.com

Salamanca-erklæringen Internasjonalt har toppmøtet i Jom- tien i Thailand i 1990 og Salamanca- erklæringen fra 1994 hatt stor betyd- ning for arbeidet mot en inkluderende skole. I Salamanca i Spania ble det vedtatt en prinsipperklæring om alle barns rett til utdanning uavhengig av funksjonsevne. Erklæringen tar både opp spørsmål om tilgang til utdanning og kvaliteten på undervisningen. Den er bygd opp rundt disse politiske ho- vedprinsippene: Ethvert barn har en grunnleggende rett til utdanning og må sikres mulighet til et akseptabelt læringsutbytte. Integrasjon i vanlige skoler med en inkluderende kultur er mest effektivt når målet er å motvirke diskriminerende holdninger og utvi- kle inkluderende samfunn, og utdan- ningssystemene må utformes slik at

de tar hensyn til at hvert individ er unikt. De som har behov for særskilt tilrettelegging, må få adgang til vanlige skoler med elevsentrert pedagogikk som kan møte deres behov. Norske politikere ga allerede på 1970-tallet sin tilslutning til en visjon om tilpasset opplæring, og Norge har blitt oppfat- tet som et foregangsland i arbeidet for en inkluderende skole. Likevel viser det seg at begreper som tilpasset opp- læring og inkluderende skole tolkes forskjellig av ulike politiske partier ( Jensen og Lillejord 2010), og at det derfor kan oppleves som vanskelig å følge intensjonene opp i praksis. Fra eliteskole til utdanning for alle Lenge var utdanning i Norge forbe- holdt de rikeste og mektigste, det vil si sønner av adelen og det velstående

borgerskapet. På 1800-tallet fulgte skolestrukturen klassestrukturen. Latinskolen var for gutter fra embets- standen og det høyere borgerskap. I borgerskolen gikk barn fra andre deler av byens borgerskap, mens allmuesko- len var for barn fra bondestanden og den nye arbeiderklassen. Veien til videre utdannelse gikk fra latinsko- len, som var forbeholdt gutter fra bedrestilte familier med «riktig» sko- lebakgrunn. Allmuen, det vil si barn av bønder og arbeidere, klarte seg med konfirmasjonsforberedelse samt litt regne-, lese- og skriveopplæring. Ingen bro førte fra det ene skolesla- get til det andre. Først i 1880-årene begynte den politiske venstresiden i Stortinget å utforme en skole som var mer i tråd med tidens demokratiske idealer.

85

Bedre Skole nr. 1 ■

2015