Bedre skole nr. 1-2015

DEBATT

En god skole er ikke en problemfri skole Er mobbesituasjonen så ille som det framstilles? Dårlig ledelse og uklare pedagogiske metoder kan kanskje være framtredende i en skole, men i neste skole finnes en fantastisk flott kultur med det motsatte. Fullt av flotte lærere som lykkes og gjør en kjem- peinnsats for samfunnet. Men dette kommer ofte lite fram i debatten. gjør 30 prosent flere tabber enn min lille flinke Per eller Olivia? Har jeg lov å mene at spesialskolen må innføres igjen når Olivia stadig utsettes for et eller annet av Kari? Mitt barnebarn kom hjem fra barnehagen med bitt- merker på kinnet de første ukene. Det er selvsagt ikke bra, men er det fornuf- tig å henge ut personalet på grunn av slike enkeltepisoder?

er din egen oppfatning som er det mest sentrale. Her kommer det vanskelige punktet for kryssende interesser – for hva med foreldrene? De er viktige virkelighetsfortolkere på vegne av sitt eget barn, men de er også rettighets- orienterte. Foreldre som tenker at «jeg har rett til å leve problemfritt i dette samfunnet», overfører selvfølgelig sitt syn på barnets situasjon. Samtidig er det ikke de som går på skolen, og de ser ikke den naturlige romslighet som barna deres utviser der. De risikerer å tolke feil det barna kommer hjem og forteller om skolehverdagen, og noen ganger ser vi at de er ganske aktive feiltolkere. Min erfaring er at barn aksepterer hverandre og hverandres ulikheter og utfordringer i skolen på en ikke- diskriminerende måte så lenge ting er åpent, kjent og trygt. Jeg skulle ønske at flere foreldre hadde fått anledning til å oppleve dette. Erfaringer fra gode inkluderende skolemiljøer viser også at alle, alle på skolen, blir klokere og blir bedre både som mennesker og som elever i et inkluderende skole- miljø, men tør rettighetsorienterte foreldre stole på dette? Hva er det mest sentrale i barns ut- vikling? Noe av det mest typiske er at vi gjør tabber. Vi skal lære alt om hvordan vi bør mestre livet, men i starten kan vi ingen ting, og under- veis i læreprosessen gjør vi tabber hele tiden. Vi lærer av våre feil, heter det, men mener vi det vi sier? Hva med Kari eller Ola i samme klasse som min datter eller sønn og som kanskje At det skjer feil er naturlig og nødvendig

Rettighetstenkningen må være realistisk Jeg er bekymret for den måten orien- teringen mot rettigheter har utviklet seg på. Jeg er sterkt for alle former for rettighetstenkning, men den må være realistisk. Vi skal være takknemlig for at vi er heldige og lever i et samfunn med masse ressurser som gir oss fan- tastiske muligheter, men gir det oss rett til å leve absolutt problemløst? Mange synes å tro det. Rettighetstenkningen må nødven- digvis nedfelles i lover og forskrifter, men blir disse forstått og anvendt etter intensjonene? For å bruke et eksempel fra skolen; det er et sterkt og viktig prinsipp at alle elever har rett til sko- legang og rett til å være inkludert i et fellesskap. Ingen kan lære fellesskap og samhold i et vakuum. Samtidig er det slik at livet, med våre opplæringsbehov og utfordringer, ikke er fordelt på en demokratisk måte. Noen sliter. Disse har også rettigheter. Et viktig prinsipp når det gjelder ret- tigheter i skolen, er at de skal oppfattes som individuelle rettigheter. Det er ikke læreren eller PP-rådgiveren som skal avgjøre om du trives på skolen, det Foreldrene må lære å kjenne skolen slik den er

Er vi på ville veier? Alt sauses sammen. Tabber langs en innlærings- vei alle barn må gå, forsinket sosial modning, symptomer på noe et barn sliter med – alt kan fortolkes som sosial patologi. Noen barn viser selv- følgelig tydelige tegn på avvik i tidlig alder, men det er et lite antall. Lærere og støttepersonell skal være de beste til å håndtere dette, og de bør være flinke til å formidle sin profesjonalitet hjem til foreldrene. Foreldre har også et ansvar. Tabbe- atferd i en normal klasse kan være «symptomer» på normal utvikling, og din lille flinke Olivia befinner seg der hun også. Olivia kan derimot framstå som enda mer perfekt hvis du demo- niserer de vanlige utviklingsutfordrin- gene de andre barna i klassen viser. Noen foreldre ser ut til å misbruke lovverket til å mene at de har rett til å gjøre dette. Med slike tolkninger av lovverket presser de dyktige lærere til å forsøke å løse skolens oppgaver på en måte lærerne ikke er komfortable med. Skolen forsøker inkludering, mens foresatte ønsker i praksis segregering. Men er det segregering vi vil ha? Av Peter Arnesen Sjefpsykolog, Statped sørøst, fagavdeling sammensatte lærevansker

87

Bedre Skole nr. 1 ■

2015