Bedre skole nr. 1-2015

DEBATT

«De smarte klarer seg selv» Det sitter omkring 60.000 første- klassinger ved pulten nå i høst, med lovfestet krav på et godt skoletilbud tilpasset sitt behov. De har høyt kva- lifiserte lærere, og opplæringsloven sikrer dem hjelpemidler, tilpasninger og spesialpedagoger dersom de har fysiske eller psykiske utfordringer. Men det er noen barn med spesi- elle behov som er unntatt fra loven; de som «lærer raskare og meir enn gjennomsnittet». Det er vanlig at disse barna kan ligge 2–6 år over aldersnormen, og noen er svært dyk- tige i matematikk, språk og andre fag. Deres intelligens ligger blant de 2 prosent høyeste, men svært få blir målt med en IQ-test selv om de lærer seg å lese, skrive og regne unormalt raskt, eller kunne dette allerede før de begynte i skolen. Dette er omfattende dokumentert innen «gifted education», spesialpe- dagogikken for begavede barn. Rett til tilpasset opplæring, men … I FNs barnekonvensjon artikkel 29 står det: «utdanningen skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt som det er mulig», eller «to their fullest potential» som det står i den engelske teksten.

er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring», men «I den grad den ordinære opplæringssitua- sjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane». Vi har altså omkring 1200 førsteklassinger med evner og et læringsbehov som er beskyttet av FNs barnekonvensjon, men som kun tas hensyn til i Norges lover «i den grad den ordinære opp- læringssituasjonen gir rom for det». Norge alene om å mangle særtiltak I to EU-rapporter fra 2006 og 2009 står Sverige og Norge alene om å ikke ha noen som helst særtiltak for de begavede barna og heller ingen terminologi for å identifisere dem. Den 1. september i år ga den svenske regjeringen et oppdrag til Skolverket: Regeringen ger Statens skolverk i uppdrag att stimulera och stödja grund- och gymnasieskolors ar- bete med särskilt begåvade elever genom att utarbeta ett särskilt stödmaterial. Materialet ska inne- hålla anvisningar om hur arbetet med särskilt begåvade elever kan organiseras samt ge exempel på undervisningsmetoder och arbetssätt utifrån rådande lagstift- ning och aktuell forskning. I arbetet med framtagandet av stödmaterialet ska synpunkter hämtas in från Specialpedago- giska skolmyndigheten (SPSM). Skolverket ska redovisa uppdraget till Regeringskansliet (Utbild- ningsdepartementet) senast den 2. februari 2015.

Opplæringslovens paragraf 1-3 slår fast at «Opplæringa skal tilpas- sast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven» og i Stortingsmelding 22 (2010–2011) leser vi: «Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever, også de høyt presterende. Tilpasset opplæring for elever med stort faglig potensial kan for eksem- pel være akselerasjon eller beriket undervisning». Men i melding 18 samme år står: «Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse eller gruppe vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke til- passet opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen.» «Gifted Education» er jo spesial- pedagogikk i EU og resten av verden, og «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning» i henhold til opplæringslovens para- graf 5-1. Men Ot.prp. 46 (1997–98) forteller oss at «Elevar som har fø- resetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet». Likevel: «særleg evnerike elevar

Den rådende oppfatningen har lenge vært at dersom de er så smarte, så klarer de seg selv. Leksene gjør de med en gang de blir utdelt, kanskje regner de hele matteboken den første uken, og etter at de har lest boksta- ven A i lekse, finner de fram Donald- bladet. Hvorfor skal disse barna ha tilpas- ninger eller spesialpedagogikk? De har hatt ansvar for egen læring siden de begynte i skolen. Kanskje deler læ- reren ut ekstraoppgaver og grubliser, men mange opplever det som straff å få mer lekser som ikke utfordrer. De kan kjede seg i timene og slutter å følge med, forlater plassen sin og for- styrrer. For noen går det over i frus- trasjon med hodepine, magesmerter og skolevegring. Læreren synes de er vanskelige, medelevene synes de er rare, og foreldrene bebreider dem.

88

Bedre Skole nr. 1 ■

2015