Bedre skole nr. 1-2015

BOKOMTALE

Klasserommets dramaturgi

beskrivelser og analyser av mange un- dervisningssituasjoner. Denne tilnær- mingen kan tilføre lærere nye iaktta- kelser og utvidet kunnskap om det de holder på med til daglig. Skal en studere dramaturgien i et un- dervisningsforløp, må en være til stede og følge med på hva læreren og klassen opp- lever sammen, der og da. Det er samtidig verd å merke seg at den dramaturgiske innfallsvinkelen til undervisning på denne måten indirekte innebærer en framheving og anerkjennelse av lærerens særegne si- tuasjonserfaringer. Gjennom hver eneste skoledag supplerer han sin fagkunnskap med lokalt forankret kunnskap. Dette er sjelden kost i en tid da skolen oversvøm- mes med konsepter og prosjekter utenfra. Ofte bygger de på kunnskap som ikke- klasseromsvante fagfolk mener er veleg- net til bruk, nesten uavhengig av hvilken skole det dreier seg om. I kapitlene 3, 5 og 6 beskrives flere praktiske eksempler på hvordan en i en vanlig skole kan arbeide ut fra dramaturgisk tilnærming. Klasserommets dynamikk Uttrykt i ordinære pedagogiske begreper tematiserer boka emner som planleg- ging, vurdering, innredning av klasse- rommet, handlingskompetanse, med mer. Men det er ikke her bokas verdi ligger. Betydningen av denne utgivelsen ligger i det særegne ved måten den behandler og beskriver undervisnings- virksomhet på. Her følger noen eksempler på scenis- ke begreper som forekommer i boka (se side 40-41). Jeg antar at flere av disse kan skape meningsfulle assosiasjoner hos mange lærere: Ansats . Hva som blir timens ansats og hvordan det skjer, vil ofte være av- gjørende for om og hvordan elevene lar seg engasjere. Ansatsen gir en stemning og forespeiler noe om hva som skal skje videre. Selv tolker jeg ansats til å gjelde det som faktisk virker inn på elevenes forventninger om forløpet videre.

Rytme og variasjon . Opplevelsen av variasjon og rytme inngår som viktige ingredienser i det som skaper glede hos lærere. 1 Tempoforandringer inngår som sentrale elementer i en dramaturgisk betraktningsmåte. Handlingsutvikling, vendepunkter og dramatisk høydepunkt . Som et apropos til disse dramaturgiske uttrykkene: Flere klasseromsforskere har registrert at en ellers god undervisningstime etter et visst punkt ofte har en tendens til grad- vis å gå i oppløsning. Vendepunktet skjer når læreren er kommet dit at han skal gå rundt og hjelpe den enkelte. 2 Timing og kairos . Et sitat fra boka: «Ti- ming betyr å gjøre noe til akkurat rett tid. I teaterfaget er det å ha sans for timing meget høyt verdsatt.» Uttrykket kairos er hentet fra retorikken og handler om å finne det rette tidspunktet for å fremme sitt budskap. Fremover- og bakoverpeking . Dette handler om at i et drama (og i mange un- dervisningstimer?) bygges sammenhenger gjerne ved at det forekommer hendelser som enten viser til noe som kommer eller til noe som allerede har skjedd. En skal være ganske fjern fra læreres klasseromshverdag om en ikke umiddel- bart kan finne noe mening i uttrykkene ovenfor. Dramatenkning passer for lærere Det er flere fordeler ved å anlegge et dramaturgisk perspektiv: For det første gir det mulighet for å fange inn klasse- romsfenomener som ofte unndrar seg oppmerksomhet i standard pedagogisk forskning og litteratur. I tillegg har den sceniske forståelsen den fordelen at det fanger inn helheten i det sosiale, fysiske og tematiske som utspiller seg i et klasserom. Videre synes det som om den dramatiske innfallsvinkelen på en egen måte er egnet til å fange inn noe av spenningene og usik- kerheten i lærerens opplevelse av det som skjer underveis i timen.

Anna-Lena Østern (red.) Dramaturgi i didaktisk kontekst Fagbokforlaget 176 sider

av hallvard håstein rådgiver i pedagogiske fag

En vanlig under- visningstime kan av og til fortone seg som et pe- dagogisk drama. Det vet både elever, lærere, skoleledere og foreldre. Forskere

som driver klasseromsobservasjon, har erfart det samme. Likevel har ikke dra- maturgiske perspektiver oppnådd sær- lig plass verken i pedagogisk litteratur, læreplanen for Kunnskapsløftet eller i planene for lærerutdanningen. Imidlertid foreligger det nå en pedagogisk fagbok som kan gjøre det aktuelt å endre på dette. Boka «Dramaturgi i didaktisk kon- tekst» er ikke skrevet for å formidle ideer og forslag til hvordan en kan anvende drama som metode i undervisningen. Slik litteratur finnes allerede. Denne boka åpner derimot for å betrakte det som foregår i ordinære undervisningstimer med et annerledes blikk. Tanken er at dersom en anlegger et dramaturgisk per- spektiv på det som skjer i klasserommet, vil en kunne få tilgang til nye, spennende og lærerike oppdagelser. Anna-Lena Østern er bokas redak- tør, og hun har forfattet store deler av innholdet. Med blikk for dramaturgi På en overbevisende måte viser forfat- terne at en ved å låne vokabular fra dramaturgifaget kan lage fruktbare

92

Bedre Skole nr. 1 ■

2015