Bedre skole nr. 1-2015

BOKOMTALER

fruktbar måte å nærme seg dynamikken innenfor ulike læringsfellesskap. For lærerutdannere vil boka kunne gi et anvendelig og spennende analytisk repertoar til bruk når disse sammen med egne studenter skal utforske hva som skjer under forelesningene og andre stu- dieformer som benyttes i utdanningen. NOTER 1 Anna-Carin Bredmar har i sin doktoravhandling undersøkt hva som gir lærere arbeidsglede. Opplevelsen av rytme og puls er noe av det hun fremhever (se intervju med Tore Brøyn i Bedre Skole 3/2014). 2 Se E. Markussen og I. Seland «Den gode timen». Rapport 3–2013. Oslo: NIFU. 3 Kenneth Sayer har skrevet detaljert og innsiktsfullt om begrensningene ved metodisk individualisme, se for eksempel i Social Emergence, Cambridge University Press 2005. 4 Et eksempel på slik instrumentalistisk tankegang kommer fram i boka Feedback i skolen av E.W. Hartberg, m.fl., Gyldendal (2012). Her skildres læreren nærmest som et nøytralt redskap som serverer elevene feedback etter detaljerte anvis- ninger. 5 For å få til tilpasset opplæring, fremholder Sidsel Werner og Hallvard Håstein hvor viktig det er å veksle mellom bruk av verdikunnskap (kritisk sans for), faglig kunnskap og lokalkunnskap. Se: «Systematisk arbeid med tilpasset opplæring – kunnskap for praksisutvikling og lærerkvalifise- ring,» i G.D. Berg og K. Nes (red.) 2010: Tilpasset opplæring – støtte for læring. 6 Den norske filosofen Else Wiestad har nylig gitt ut en bok om stedets filosofi: Stedene som former deg. Om rom og subjektivitet, Fagbokforlaget 2014. Den belyser hvordan vi og våre erfaringer ikke bare er knyttet til relasjoner, men også til steder. Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäck Å undervise i sosial kompetanse Universitetsforlaget 179 sider av ingrid lund førsteamanuensis ved universitetet i agder Sosial kompetanse er et kompetanseom- råde der ulike sider blir vektlagt, alt etter hvilken kontekst og faglig fokus en har. Og som forfatterne selv understreker, så er dette et kompetanseområde det har vært ulike tolkninger og forståelser Sosial kompetanse

av i skolen. I de teoretiske disku- sjonene og fors- kningsansatsene likeså. Forfatterne understreker fra første side at dette er en bok for prak- tikere. De ønsker

å elske denne boken. Det er ulike typer oppgaver som henvender seg til læreren som veileder for den enkelte elev i møte med for eksempel «følelser som løper løpsk», men også til små grupper i klas- sen, klassemiljøet som helhet og skolen som organisasjon. Hovedvekten er fokus på klassen som gruppe, og øvelser knyt- tet til den enkelte elev som samarbeids- partner i et fellesskap. I flere av øvelsene kan en kjenne igjen momenter fra andre treningsprogram- mer for sosial kompetanse, og slik vil det alltid være når en beveger seg inn i et stort temaområde som dette. Modellen «den magiske trekant» har for eksempel hentet sin inspirasjon fra kognitiv psyko- logi, der lignende modeller finnes. Det som kan innvendes, er at det flere steder ikke er henvisninger til områder der det finnes mye både etablert og ny kunnskap. Ett eksempel er kapittel 4; «Hvordan en kan lære barn om egne og andres følelser» og kapittel 6; «Når følel- ser løper løpsk». Det er få ting innenfor psykologisk forskning som har så mye spennende, lett tilgjengelig og ny kunn- skap som nettopp dette feltet. En håndbok for læreren Det stilles store krav til de lærerne som tar det sosiale kompetanseområdet hos elever på alvor. Det krever lærere som selv har evne, motivasjon og mot til å være veileder for hele eleven, som selv kan snakke om følelser og som ikke viker unna når utfordrende situasjoner oppstår både hos enkeltelever og i grupper og klasser. I kapittelet om «coaching» blir dette temaet løftet frem i innledningen, men kunne med fordel har vært utdypet i enda større grad. Elevers sosiale kompe- tansetrening i skolen er totalt avhengig av lærerens holdninger og handlinger, utfordringer og muligheter knyttet til læreres egen sosiale kompetanse. Boken er lettlest og spennende for alle som er opptatt av elevers sosiale utvikling. Den kan være en håndbok for

den skal være en «håndbok når du skal planlegge den sosiale delen av opplæ- ringen». Og det er med dette blikket boken må leses. Den er ment å være en praktisk veileder for alle ansatte i skolen som er opptatt av hvordan barn og unge kan utvikle seg sosialt gjennom konkrete metoder. Det er ikke en bok for dem som ønsker hovedfokus på forskningsbasert kunnskap eller teorier og diskusjoner om sosial kompetanseutvikling. Forfatterne plasserer sine metoder inn i tradisjonen fra den behavioristiske atferdspsykologien, der begreper som imitasjon, forsterkning og ignorering er sentrale. Sammen med Albert Banduras forståelse av barns læring gjennom aktiv sosial trening, og Lev Vygoskijs tanker om språkets betydning og barnets ut- viklingssone, er dette bakteppet for de oppgavene som blir presentert. Konkrete og praktiske øvelser Boken inneholder ti kapitler der alle ka- pitlene, bortsett fra det første, har egne konkrete og praktiske øvelser og tips til hvordan en kan styrke de sosiale ferdig- hetene som inngår i sosial kompetanse. Øvelsene er enkelt og godt beskrevet, og flere av dem er steg-for-steg-øvelser som bygger på hverandre for å nå et so- sialt ferdighetsmål. Målene baserer seg på Greshem og Elliots fem ulike ferdig- hetsdimensjoner: samarbeidsferdigheter, selvkontrollferdigheter, selvhevdelsesfer- digheter, empatiferdigheter og ansvar- lighet. Og øvelsene og oppgavene som blir presentert gjennom boken, sentreres omkring disse dimensjonene. Pedagoger som liker ferdige oppskrifter, kommer til

94

Bedre Skole nr. 1 ■

2015