Bedre skole nr. 1-2015

BOKOMTALER

dimensjonene. Hennes forklaringer er basert på relevante teorier og begreper fra næringsliv, organisasjonsundersø- kelser og sosialpsykologi, i tillegg til utdanning. Hun viser til en rekke kjente forskere som Argyris, Leithwood, Fullan, Mintzberg med flere, og integrerer forsk- ning fra ulike hold til å få fram nyansert og praktisk rettet kunnskap om de fem dimensjonene. Robinson vil at leserne skal «..kunne skille ut kvalitetene som faktisk gjør en forskjell for elevers og læ- reres læring» (s. 22). Hun mener at det ofte er underliggende, men avgjørende kvaliteter som gjør en forskjell mellom praksis som avstedkommer ønskede læringsgevinster, og praksis som ikke gjør det. Hun gjør ellers et poeng av at de relasjonelle aspektene ikke er identi- fisert som egen ledelsesdimensjon, men heller som en tverrgående ferdighet, da relasjonelle ferdigheter er sentralt for å lykkes med alle lederdimensjonene. Det handler om å gjøre begge ting samtidig, slik at relasjonene styrkes gjennom det vanskelige, kollektive arbeidet det er å forbedre undervisning og læring. Robinson har hatt en ambisjon om å få fram noen få «kraftfulle ideer», tydelig forklart og rikt illustrert, og jeg synes hun innfrir dette. De fem dimensjonene er ikke å forstå som metoder som kan føl- ges regelstyrt. Robinson har greid å tren- ge ned under overflata av konsepter og metoder og pekt på helt sentrale ledel- sespraksiser, samtidig som hun også får belyst at slike praksiser faktisk må læres, og at de kan utvikles – og at det er noe alle som ønsker ledelsesinnflytelse kan ta tak i. Robinson skriver (s. 21) at for å kunne bruke de fem dimensjonene godt, i en hvilken som helst situasjon, må ledere forstå hvorfor og hvordan den aktuelle praksis gjør en forskjell for undervisning og læring. Dette kunne ha vært en enda tydeligere forklaring på hva som gjør det mulig å anvende dimensjonene på tvers av alle mulige type situasjoner. Jeg er enig med henne, men boka gir ingen

tydelig teoretisk eller vitenskapsteoretisk begrunnelse for dette viktige poenget.

til uttrykk i dag, ses mot bakteppet av den kunnskap om kjønn som er blitt stå- ende som bautaer i den norske kjønns- forskningen fra dens spede begynnelse førti år tilbake i tid, ikke minst Bjerrum Nielsens egne studier av de små, søte og stille jentene i skolen på 80-tallet, eller Sigurd Berntzens studier av den kjønnsdelte barnekulturen i barnehager fra slutten av 60-tallet. Forskjeller i klassen tar utgangspunkt i kompetansekravene i samfunn og arbeidsmarked som over tid nedfeller seg i skolereformer, organisering av undervisning, fag og arbeidsformer og de krav og forventninger som stilles til elevenes læring og kunnskap. Fem av bidragene, eller kapitlene, skildrer livet i barnehage og klasserom. Her møter vi gutter i omsorgslek og jenter i boltrelek, relasjonsorienterte gutter og høyrøstete jenter, samt en rekke nye kjønnsposisjo- ner som samtidig uttrykker klasse eller etnisitet. Samtidig formes kjønn, etnisitet og sosial klasse selvsagt også utenfor de pedagogiske institusjonene, noe som er tema i to av bidragene som har studert hvilken betydning kjønn og sosial klasse har for familiens oppdragelsespraksis og motivasjon for døtrene og sønnenes skolegang. Avkjønning av skolen? To bidrag skal nevnes spesielt. Det ene med tittelen «Hørte ikke riktig hjemme der», er skrevet av Monica Rudberg og omhandler skole og maskulinitet i tre generasjoner. Rudbergs gutter, som ble intervjuet i 1990, tilhører foreldregenera- sjonen til barna og elevene som vi møter i barnehage- og skolestudiene og er gjennomført i perioden 2008–2010, noe som gir ekstra spenst til prosjektet. Her settes en dagsaktuell debatt om skolens feminisering og gutters skoleprestasjo- ner, skolemotivasjon og skolemotstand i perspektiv. Gjennom studier av tre generasjoner – unge gutter som er i ferd med å avslutte videregående skole, deres

Nye perspektiver på betydningen av kjønn

Harriet Bjerrum Nielsen (red.) Forskjeller i klassen

Universitetsforlaget 240 sider

av turid skarre aasebø førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk , universitetet i agder

Forskjeller i klas- sen gir et dyp- dykk i hvordan kjønn kommer til uttrykk i utdan- ningsforløpet fra barnehage til vi- deregående skole i vårt århundres

første tiår. I en tid hvor betydningen av kjønn er i konstant bevegelse og perspektiver på mangfold kan gjøre det vanskelig å få øye på hvilken rolle kjønn spiller, tar denne boka mål av seg til å gi nye perspektiver på og kunnskap om be- tydningen av kjønn i barn og unges opp- vekst i og rundt institusjonene, samtidig som sosial klasse og etnisitet er med på å fargelegge innhold og betydning. Jak- ten på det som kalles nye kjønn og nye repertoarer, springer ut av et unikt fors- kningsprosjekt ledet av Harriet Bjerrum Nielsen med tittelen Nye kjønn – moderne krav . Det unike med prosjektet består i at det tar for seg alle deler av utdannings- forløpet fra barnehage til videregående skole. Gjennom kvalitative studier gis det tidstypiske historier som er lett gjenkjen- nelige for lesere som arbeider i skolen, kanskje særlig i urbane strøk, selvsagt uten at den kan gi oss alle historiene om kjønn i dag. Hvordan kjønn kommer

96

Bedre Skole nr. 1 ■

2015