Bedre skole nr. 1-2015

fedre og farfedre, gir Rudberg oss innsikt i hvordan frykten for gutters femininisering i skolen langt fra er noe nytt og at gutte- nes skolemotivasjon eller læringsidentitet har vist seg å være stabil gjennom alle disse tre generasjonene. Derimot har konsekvensene av manglende investe- ring i skolen endret seg. Mens den eldre generasjonen gutter kunne gå ut i arbeid som et fullgodt alternativ til skolen, finnes det få alternativ for den unge generasjo- nen. Samtidig argumenter Rudberg for at utviklingen gjennom de tre generasjonene tyder på en endret maskulinitet, som i større grad kan kombinere det harde og det myke og som preges av mer åpen- het og mer vekt på det å utvikle en unik maskulinitet. Paradoksalt nok kan det på sikt føre til en avkjønning av skole og utdanning i form av at skole ikke lenger fremstår som noe umandig og feminint, sier Rudberg . Nye minoritetsjenter Ingunn Eriksens bidrag «Tøffe krav og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i

om arbeiderklassegutters opposisjon i 1960-årene og seine studier av minori- tetsgutters opposisjon i skolen. Boka er et nyttig forskningsbidrag, og dens form som er ikledd livaktige og gjenkjennelige bilder fra feltet, gjør den egnet for både lærere i skolen og andre faggrupper som jobber med grupper av barn. Det samtidige og vertikale snit- tet fra barnehage til videregående er et spennende grep, skjønt en ut fra en pe- dagogisk interesse også kunne ønske seg forskning som går horisontalt til verks, og sammenligner elever i ulike kontekster, i urbane som rurale boområder, homogen som heterogen elevsammensetting, og moderne som tradisjonell undervis- ningskontekst. Slik kunne man fått frem betydningen av kjønn i et enda bredere perspektiv.

videregående skole» karakteriserer på mange måter både en ny skole og nye kjønn. Konteksten for denne studien er en baseskole nesten uten tradisjonell klasse- romsundervisning, en arkitektur og struk- tur som krever stor grad av selvdisiplin og skoleklasse med flertall av jenter og etniske minoritetselever. I denne klassen er det minoritetsjenter med ulik klasse- bakgrunn som er de mest utagerende og aggressive bråkmakerne, en posisjon som vanligvis har vært forbundet med gutter og særlig minoritetsgutter, og som bryter forestillingene mange har om minoritets- jenter som enten sterkt skoleorienterte eller som tause og tilbakeholdende. Disse jentenes markering av minoritetsiden- titet utfordrer flink-pike-rollen som de definerer som norsk og hvit, samtidig som den aggressive posisjonen også må ses som et uttrykk for frustrasjon og manglende muligheter til å lykkes i en norsk skole som stiller stadig større krav til elevens selvorganisering og kompe- tanse. Eriksens studie er dermed er et bidrag som viderefører arven fra Willis

LEDIG STILLING? Annonser på Lærerjobb.no

Barnehage

Grunnskole

Videregående

Universitet/ Høyskole