

258
til be fremmebe transcendentalia, alicubitates o. f,o.,
fart er bet og et 5Crbeibe, fjuortii tteppe den er oopett
nol.
Sti faet øigtigt et foretagettbe ttbforbrebel et
Ijeelt øelffab.
(§fter mit Spile »ar ingen bebre t
Øtanb tit at antage (tg nort Sft'oberlntaal, enb bc
tccrbe Sfteblenuner i bet K ongelige banfb’e S elffa b ,
og t’fcer betl ocerbige forftanbere .£>r. SCrcfyiofecretaire
HangebeF, l)otl tilftrccltelige Snbfigt i øprogget,
ntrcettebe flib til fantnte at berige og ubppnte, »il
lomme ben ftlbige ©fterøerben tit (Sobe, og man faa
meget belntere maa b°^e for et af be cebelfte for*
fæt, font nogen tit øproggetl SDplomft ijar fattet, jo
oilfere bet er, at faabanne ø la g l øtuberinger faft
ooeralt oeb be Ijøie øtoler foragtel og Iceggel tilfibe,
enbog af
2
>ibenffaberl ^ptepefcebre felo
|)øab fom
nteft i forberørte berømmelige øetflabl øfrifter maa
agtel ftort, er, at forfatteren ei altene tcenler net,
men enbog inbltceber fine Sattler i en ftrltg og utonn*
gen ø til, i fmillett oi ftnber inbftrøebe nteb faabatt
forftaitb og øparfomfjeb, font man af faa ftor en
Øproglpnbtg maa »ente,
enbeet ttpe fammenfatte,
enbeel gobe, ffjønbt fnart forglemte £)rb".
Dtogle
iBemcerlnt’nger oeb bette Øteb gao /-Hilfcfyo*» i fit
r/^iettfoar paa be critiffe SBetcenlniitger, font ttbfont
ooer fjnnl battfle ^tutfforb" (1749), ø . 64— 65.
&tefcte Sfct&Stmtt.
(1781— 1810.)
ø . 103. o). SSeftanbbeleite af be X’ofetfEe øantlittger Ittnne
tttt, efter bilfel Snblemtnelfe t bet (jtftorifbgeneatogiffe
5Crd)iø, nøiagtigere angtoel.
S e beftaae af: a)
llbtog og $,rcerpter til ^erittgbømmerne øteloigl og