Av Ole Fredrik Lillemyr
N
ylig la rammeplanutvalget for førskolelærerutdanning fram
forslag til ny forskrift for ny rammeplan. Jeg vil her være
opptatt av om forslaget gir førskolelærerne i barnehagen et
styrket grunnlag, eller om den vil svekke grunnlaget og pre-
stisjen for dette arbeidet? Jeg er også opptatt av hva forslaget kan resul-
tere i når det gjelder rekrutteringen av lærere/forskere til utdannin-
gen.
Utvalget foreslår at utdanningen skal skifte navn til
barnehagelærer-
utdanning.
Dette er overraskende, i og med at en undersøkelse viser at
det ikke var spesielt stor tilslutning til denne betegnelsen fra førskole-
lærere som ble spurt. Etter min mening er betegnelsen førskolelærer
godt innarbeidet, og den har bidratt til å likestille lærerarbeid i barne-
hagen med lærerarbeid i skolen. Den har også gitt førskolelærere mulig-
het til (slik det er i dag) å bli tilsatt for undervisning på de fire første
klassetrinnene i skolen, forutsatt et års relevant videreutdanning. Jeg
mener tittelen førskolelærer bør beholdes, da barnehagelærer lett kan
oppfattes snevrere og desavuere disses anseelse for arbeid i skolen. Det
er av grunnleggende betydning at pedagogisk arbeid
før
skolen, oppfattes
som like viktig som arbeid
i
skolen.
Det sies at forskriftens formål er å sikre tilbud om
en integrert,
profesjonsrettet og forskningsbasert
barnehagelærerutdanning, som bygger
på forskningsbasert kunnskap som grunnlag for profesjonsutøvelsen.
Da er det svært overraskende, nesten oppsiktsvekkende, at en går inn
for å bygge opp utdanningen etter
seks kunnskapsområder
(med 20
studiepoeng
hver), i stedet for de tradisjonelle 10 fagene,
tilsvarende
slik det er i mange andre former for profesjonsutdanning
.
Oppbyggingen
i kunnskapsområder som er foreslått vil, slik jeg ser det, lett bidra til å
undergrave det akademiske fundamentet for utdanningen. Dette
fundamentet har hittil vært et viktig argument for å friste solid utdannede
akademikere til å arbeide i førskolelærerutdanningen.
Pedagogikken ikke lenger limet i utdanningen
I forslaget kan det både synes som faget pedagogikk blir borte, og at de
øvrige fagene lett kommer svekket ut av kunnskapsområdeinnretnin-
gen. For som det heter: «Alle kunnskapsområdene skal være profesjons-
rettede og integrere faglig og didaktisk kunnskap fra pedagogikk og fra
lærerutdanningsfag (andre lærerutdanningsfag? - min tilføyelse) tilpas-
set barnehagens fagområder.»
En ren oppramsing av hvilke fag barnehagelærerutdanningen skal
bygge på, bidrar slett ikke til å bedre dette inntrykket, særlig ikke når
fagene ikke lenger skal være studiepoengfestede. Faget pedagogikk som
utgjør en solid basis i all lærerutdanning, har i denne utdanningen i alle
Utydelig faggrunnlag kan gi svekket
prestisje for utdanningen
Forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen
Usynliggjorte lærerutdanningsfag kan gjøre før-
skolelærerutdanningen – eller barnehagelærerut-
danningen som rammeplanutvalget vil kalle den –
til en mindre attraktiv arbeidsplass for akademikere
og gi den en faglig prestisje i strid med intensjonen.
4
Førstesteg nr42011
