Forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen
år vært det største faget i omfang og med et
overordnet ansvar for sammenhengen i utdan-
ningen. Det representerer
uten tvil en sterk
svekkelse av utdanningens pedagogiske profil
at
faget i den nye forskriften ikke er tydeliggjort
med et overordnet ansvar for sammenheng og
helhet i utdanningen (ofte kalt limet i utdan-
ningen). Ingen av de foreslåtte kunnskapsom-
råder kan ivareta en slik funksjon, heller ikke
kunnskapsområdet
Barns utvikling, lek og
læring
. Faget pedagogikk, som alle andre fag,
er i prinsippet tenkt å kunne inngå i alle de
foreslåtte kunnskapsområder, men hvordan
og i hvilken grad skal være opp til den enkelte
høgskole.
I de to første årene foreslås fem kunnskaps-
områder og det gis anledning til styrking av
ett eller to av områdene med 20 studiepoeng.
Dette gjøres for å muliggjøre økt mobilitet etter
andre studieår, men vil dette virkelig gi grunn-
lag for økt mobilitet for studentene? Det sies
videre i forskriften at «Barnehagelærerutdan-
ningen skal bygge på teori, forskning og kunn-
skapsbaser som en finner i … det en kaller
lærerutdanningsfag (de 10 fagene i eksiste-
rende utdanning). Men alle kunnskapsom-
rådene er tverrfaglige og lærerutdanningsfa-
gene skal derfor inngå i en tverrfaglig kontekst,
noe som lett vil kunne svekke fagenes mulighet
til utvikling av fagets grunnleggende basis og
egenart. Dette vil sannsynligvis kunne innvirke
negativt på hvor attraktivt for eksempel en
fagperson i naturfag med doktorgrad i natur-
fagsdidaktikk, synes det er å arbeide i denne
utdanningen.
I det tredje året foreslås enda et kunnskaps-
område,
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
(15 studiepoeng), fordypning (30 studiepo-
eng), og en bacheloroppgave (15 studiepoeng).
Det er også lagt inn føring om at en skal legge
til rette for et internasjonalt semester i det
tredje studieåret. Til sammen gir dette økt
fordypning og spesialisering i forhold til dagens
ordning, noe som er positivt. Men forholdet
til lærerutdanningsfagene er også her uavklart,
og inviterer således til fagkrangel.
Neppe attraktivt nok for akademikere
Det er lett å se at manglende studiepoeng-
festing av lærerutdanningsfag lett vil bidra til
økt fagkrangel ved den enkelte institusjon, at
alle fag febrilsk vil lete etter utbyttebeskrivel-
ser de kan bidra til og tverrfaglige kunnskaps-
områder som de ønsker seg inn i. Det er en
kjent sak at utbredt tverrfaglighet i mange år
har vært et av varemerkene til førskolelærer-
utdanningen, også med studiepoengfestede
lærerutdanningsfag. Men det har også vært
aksept for forskning og undervisning i sam-
svar med fagenes egenart. En slik
tosidighet kan på bakgrunn av
denne forskriften bli sterkt
hemmet.
Generelt kan det synes
som det blir meget utfor-
drende hvordan utdan-
ningen ved den enkelte
institusjon skal bidra til å
trekke inn et akademisk
fundament i undervisnin-
gen, slik at en kan integrere
forsknings- og utviklingsarbeid
(FoU) og undervisning, og spesi-
elt hva en vil etterspørre av akademisk
fagbakgrunn ved utlysning av stillinger.
En særlig utfordring vil utlysninger kunne
representere, i form av hva en vil etterspørre
av faglig kompetanse. Vil det bli tilstrekkelig
attraktivt for kompetente akademikere med
relevant fagbakgrunn for barnehagen å søke
slike stillinger? Det bør selvsagt ikke være noe
i veien for, selv med basis i studiepoengfestede
akademiske fag, at en kan undervise i kunn-
skapsområder, slik at samsvaret med Ramme-
planens fagområder blir godt harmonisert
(Kunnskapsdepartementet 2006, revidert
2011). Mange høgskoler har i flere år høstet
erfaringer med temabasert undervisning. Jeg
har fått mange meldinger om at slike erfarin-
ger (som er systematisert i egne rapporter)
ikke synes å ha dannet utgangspunkt for arbei-
det til Rammeplanutvalget av 2011.
Fare for svekket prestisje
En av de største utfordringene har vært at
tiden
avsatt til utvikling av ny «forskrift om ram-
meplan for barnehagelærerutdan-
ning» har vært knapp, og særlig
at tiden fra vedtatt forskrift
til igangsetting vil være
meget knapp. Det meldes
at dels er det for lite tid
avsatt til høringer, og dels
tas ikke innspill i betrakt-
ning. Det er i presentasjo-
nen av forskriften sagt at
en ikke har ønsket å svekke
noen av fagene, men konse-
kvensen av forskriften vil lett
bidra til følelse av usikkerhet for
fremtiden blant representanter for
fagene. Viktige spørsmål for alle som gir barne-
hagelærerutdanning vil bli i hvilken grad en
må endre studieopplegg, fagsammensetning,
tilrettelegging for faglig utvikling og praksis-
rettet forskning og utviklingsarbeid.
Men aller viktigst: Vil forskriften bidra til å
svekke den solide faglige forankringen og det
ofte gode rykte utdanningen har i dag, og
fortsatt stimulere til faglig nytenkning og en
allsidig og omfattende faglig produksjon?
Intensjonen med den nye forskriften er at
«Kunnskapsområdene og fordypninger skal
være forskningsbaserte og forankret i et fors-
kningsaktivt fagmiljø», og å bedre utdannin-
gens prestisje. Det er grunn til å være bekym-
ret for at det kan ende i det motsatte.
Gunnar Stave, leder, førsteamanuensis ved Høgskulen
i Volda
Mette Tollefsrud, nestleder, instituttleder ved
førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA)
Vibeke Grøver Aukrust, dekan ved Det utdannings-
vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Britt Børke, eier og daglig leder av barnehagen
Mormors Have på Kongsberg
Pia Katarina Halvorsen, daglig leder av Den blå
appelsin Kanvas-barnehage i Oslo
Lena Jensen, leder av Foreldreutvalget for barnehagen
(FUB)
Jan Sivert Jøsendal, fagleder i Kommunesektorens
interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i
Hedmark
Hein Lindquist, dekan ved Høgskolen i Buskerud
Åse Løkeland, rektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane
Reidar Mosvold, førsteamanuensis ved Universitetet i
Stavanger
Ivar Selmer-Olsen, prorektor ved Dronning Mauds
Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH)
Betty Steinsvik, universitetslektor ved Universitetet i
Tromsø
Marianne Helene Storjord, seniorrådgiver for
Sametinget
Simen Aasgaard Øien, student ved Høgskolen i Oslo og
Akershus
Gun Aamodt, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet
Disse utgjør Rammeplanutvalget:
6
Førstesteg nr42011
