Medieplan_2017

Barnmed tidlig, tosidig

cochleaimplantasjon

spesialpedagogikk

«Dengode timen»

Skolemed

muligheter foralle

Nåharvi

69.000

lesere!

(TNS2015)

Martin er en smart gutt på 14 år,men i klas-

serommet fårhan ikkeutdethankanoghans

høyestekaraktereren3’er.Han fungerergodt

sosialt og har flere venner,men faglig er det

vanskelig og i interaksjonmed lærer blir det

ofte ‘krøllpå linja’.Han slengermed leppaog

stormer stadig ut av klasserommet, eller blir

sendt til rektors kontor. Atferden hans for-

styrrer både undervisningen og de andre i

klasserommet, og selv om han kanmye, er

det lite somgjenspeilerdette.Hanshistorieer

ikkeunik –flerebarn inorsk skole idag viser

problematferd selvomdeerkognitivt sterke.

Begavedebarnogkognitivtsterktbarn

Nårvisnakkeromkognitivtsterkebarn,erdet

nødvendig å skillemellom dem og de barna

som kan kalles evnerike eller høyt begavede.

Det er ingen lett jobb å skulle definere sist-

nevnte,mendetenklesteerå tautgangspunkt

i en IQ-test hvor resultater på over 130 viser

til begavelse. Det er derimot ikke gitt at en

høy IQ ernettoppdet samme sombegavelse,

og enbedremåte ådefineredettepå er å ta i

brukflere faktorer i

kartleggingen.En avdem

som har utarbeide

t enmodell for å forenkle

dette arbeidet er J

oseph Renzulli (Renzulli &

Reis,1997).

Ideen om «beg

avelsens tre ringer» (the

Three-Ring Conce

ption ofGiftedness) legger

vektpå atdet ikke

bare er intellektog IQ som

har noe å si for hv

ordan vi presterer i skolen

– kreativitet og oppgavehengivenhet er egen-

skaper som ogsåmå være til stede.Disse to

sammen med godt over gjennomsnittlige

evner, somblant annet innebærer evnen til å

ordlegge seg godt, tallresonneringoghukom-

melse,utgjørde tre forskjelligeegenskapsom-

rådene.Disse egenskapene er variable,det vil

siatstørrelsenpåringene ikkevilvære likehos

de forskjellige barna.Noen er flinkemed tall

ogandreer sterkerepådekreativeområdene,

men alle tre egenskapenemå likevel være til

stedemedenvissstørrelse foratviskalkunne

snakkeombegavedebarn (Haarr,2012).

Nårdekognitivtsterke

blirskoletapere

Denneartikkelendrøfterhvordanmankangielevermedomfattende

Denneartikkelenomhandler kjennetegn ved kognitivt sterkebarnog

evnerikebarnoghvordandisseelevene kanmislykkes i skolenhvisman ikke

tilretteleggerundervisningen fordem.Artikkelforfattereneksemplifiserer

dette meden typiskelev somhunhar kaltMartin.

LINEH. JACOBSEN

…dedrømmer seg

gjernebort eller

kjeder segpågrunn

avmanglende

utfordringer…

Spesialpedagogikk

0316

Artikkel

Spesialpedagogikk

0316

Forskningsartiklene

iSpesialpedagogikk

erunderlagtstrengere

form-og innholdskrav

enn fagartiklene.

Artikleneblir

vurdertav to

anonyme fagfeller

(blindreview) i

tillegg tilredaktør.

Sammendrag

Kunnskapenom jentermedet volds-ogaggresjonsproblemer

langtmer sparsomenn tilsvarende vanskerhosgutter.Denne

studienutnytterdata fra9442elever,hvorav60 jenterog254

guttererdefinert tilåha voldeligatferd, foråundersøkehva

som kjennetegner jenter som viser voldeligatferd.Resultatene

visteblantannetat jentermed voldeligatferd trivesdårligere,

føler segmer isolertogopplever sitt klassemiljøog relasjoner

tilmedleverdårligereenndetguttermed voldeligatferdgjør.

Resultateneogpraktiske implikasjonerdiskuteres i lysav

relevant litteraturog tidligere forskning.

Summary

Girlswith violentbehavior

Knowledgeaboutgirlswith violenceandaggressionproblems

is far sparser than the correspondingdifficulties forboys.

This studyutilizesdata from9442 students,ofwhich60girls

and254boysaredefinedwith violentbehavior, inorder to

examine the characteristicsofgirlswho show violentbehavior.

The results showed thatgirlswith violentbehaviorenjoy school

less, feelmore isolated,andexperiences the classenvironment

and relationswithpeerspoorer thanboyswith violentbehavior

does.The resultsandpractical implicationsarediscussed in

the lightof relevant literatureandprevious research.

Nøkkelord

JENTER

VOLDELIGATFERD

TRIVSEL

RELASJONER

SKOLE

De siste ti årene har kvinner utgjortmellom 11% og 14

% av siktedemed voldskriminalitet som hovedlovbrudd

(Statistisk sentralbyrå, 2014).Tall fra Statistisk sentralbyrå

viser en prosentvis økning i straffereaksjonene

på vold

utøvd av jenter det siste tiåret, sammenlignetmed gutter.

Fra2002 til2013harantallvoldskriminellesakermedstraf-

fereaksjonermotmennøkt fra 3885 til 3998 saker –det vil

si enøkningpå totalt 2,9%.For kvinner vardet enøkning

fra 307 til 556 saker – enøkningpå 81,1%. (Statistisk sen-

tralbyrå, 2014). Selv om tallene for voldskriminalitetblant

kvinner er små sammenlignetmedmenn, og derfor bør

tolkes med forsiktighet, kan det gi en pekepinn på at

kvinner som utøver vold iNorge i dag utgjør en betydelig

gruppeogat forekomstenkanværeunderendring.

Barn og unge tilbringermye tid på skolen, og skolen

anses derfor av mange som en viktig forebyggende

arena. En amerikansk longitudinell undersøkelse av vol-

delig atferd hos unge i alderen 13 til 21 år, fant at om

barnet lykkes på skolen var en særlig faktor som mot-

virker utvikling av volds- og aggresjonsproblemer. Dette

var en signifikant beskyttende faktor som hindret vold i

ungdomstiden og opprettholdelse av vold i voksen alder

(Kosterman, Graham, Hawkins, Catalano og Herrenkohl,

2001). Dokumentasjon viser at jenter gjør det bedre på

skolen enn gutter (Nordahl, 2009). Jenter gjør det bedre

faglig, viser bedre arbeidsinnsats,harmerhensiktsmessig

sosial kompetanse og bedre relasjoner, trives bedre og

visermindre problematisk atferd.Det er ikke bare at for-

skjellene er entydige og systematiske, de er også relativt

store (Nordahl, 2009).Andre studier antyder at jenter som

utøver vold i større grad opplever skolen som er proble-

matiskarenaog imindregrad lykkesbåde fagligog sosialt,

og ikke baremislykkes på skolen, demislykkes også som

jente (Natland,2006;Faldet,2013).Deer ikkeendelav jen-

tenes skolekultur og behersker ikke skolen slikman for-

Voldelige jentersopplevelseav skolen

somarena for læringog sosialt samspill

ANN-CATHRINFALDET,

phd., førsteamanuensis,Høgskolen iHedmark,

Institutt forsamfunnsvitenskap.

RATIBLEKHAL,PHD.,

førsteamanuensisvedHandelshøgskolenBI, Institutt

forkommunikasjonogkultur.

Spesialpedagogikk

0316

Kr150,– formedlem/studentmedlemav

Utdanningsforbundet forårsabonnement.

Kr450,– forordinærtabonnement.

Dukanbrukeepost:

redaksjonen@spesialpedagogikk.no

SPESIALPEDAGOGIKKSNETTSIDER:

•

dukanbestilleenkeltblader

•

dukanabonnerepåbladet

•

pånettsiden liggerkortfattetomtaleavalleartikler fra1999

•

finnbestemte temaerog forfattere vedåbruke søkerfunksjonen

•

dukan fåopplysningeromhvordan viønskeratartiklene skalutformes

•

dukanfinne stillingsannonser

www.spesialpedagogikk.no

Spesialpedagogikkerdetenestenorske tidsskriftet

innenfor sitt fagfeltog inneholder fagartikler, forsk-

ningsartikler,kronikker,debattstoffogbokmeldinger.

Bladetkommerutmed6nummer iåret.

La ikkesjansengå fradeg tilå

holdedegorientertomhvasom

skjerpåde e feltet!

ÅRSABONNEMENTKR450,–

Atferdsvansker

kan forebygges

spesialpedagogikk

Skogensmagi lokker frem

skjulte talenter

Detpasseuvanlige

ÅRSABONNEMENTKR450,–

Cool littlekids

spesialpedagogikk

Rett til likeverdig

skoletilbud foralle?

Nårdekognitivt sterke

blir skoletapere

Tegn abonnement nå!

NÅ UT TIL

68.000

LESERE

TNS 2016

Godkjent

opplag:

7.448

Fagpressens Medie

Kontroll 2016

PRODUKTANNONSER

Format Pris kr Stående Liggende

Bakside 18.000 177x177

1/1 side 12.500 170x227

1/2 side 10.500 110x170 170x110

1/4 side 8.500 83x110

1/1 side utfallende 210x265 + 5 mm bleed.

STILLINGER OG KURS

Format Pris kr Stående Liggende

1/1 side 7.000 170x227

1/2 side 5.500 110x170 170x110

1/4 side 4.000 83x110

Alle priser er eks. mva. Prisen forutsetter

levering av ferdig materiell i trykkeklar PDF i

korrekte mål innen materiellfristen.

Avbestillingsfrist er innen materiellfristen.

E T T I D S S K R I F T F OR P E D A GOG I S K P E R S ON E L L

spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk

er det eneste norske tids-

skriftet innenfor sitt fagfelt.

Tidsskriftet har en sentral rolle i formidlingen av

forskningsresultater og utvikling på det spesial-

pedagogiske virkefelt.

Målgruppen

er spesialpedagoger, sosiallærere,

rådgivningstjenester, skoleadministrasjon,

studenter, institusjoner, barnehagelærere, lærere,

offentlige etater og samfunnspolitiske miljøer.