Øivind Engh er snekkermester og avdelingsleder
på Rud vgs.
20
•
YRKE
JUNI 2014
bokomtale:
kloge hænder
Vi har sagt det lenge: Yrkesfagene har
ikke det fokus det skulle hatt i næringsliv
og i utdanning til jobb som det burde.
Vi som jobber med praktiske yrker eller
som jobber med opplæring og utdan-
ning av nye yrkesutøvere har lenge sett
at rekrutteringen til yrkesfagene ikke har
vært god nok. Bransjeorganisasjonene
har sagt det nesten like lenge. Og nå
har også den helt nye undersøkelsen til
NHO/NIFU slått det fast: I en under-
søkelse slår NHObedriftene fast at som
fremtidig kompetanse er det størst behov
for fagpersoner spesielt på fagarbei-
dernivå og/eller fagskolenivå. NHOs
kompetansebarometer ble lansert i april
2014. Resultatene presenteres av NIFU
på adressen: http:/nifu.no.
De siste par årene har det i økende grad
vært fokus på at yrkesutdanningen i
videregående må styrkes og økes, Norge
kommer til å stoppe opp uten. Da er det
interesant å lese en ny bok om hvor vik-
tig håndverk og praktiske yrker er.
Kloge Hænder
Sist høst utgav den danske murersvenn
og forfatter Mattias Tesfaye boka
Kloge
Hænder
på det danske Gyldendal forlag.
Boka er skrevet ut fra danske forhold,
men like aktuell for hele Skandinavia.
I boka løfter forfatteren fram verdien
av å kunne utføre godt faglig praktisk
arbeid. Om å kunne bruke hendene til
å skape, lage, utføre og reparere eller
å ha de «varme hendene» til praktiske
ferdigheter. Utviklingen i samfunnet
vil stoppe opp uten. Den tause kunnska-
pen som en god håndverker har, er en
forutsetning for videre utvikling. En
god yrkesutøver i praktiske yrker har
en kompetanse samfunnet rundt bygger
videre på. De praktiske arbeidsopp-
gavene er ikke begrenset til beskriv-
else, omtale eller utforming på papir. Å
beskrive, omtale eller å få fram ideer er
viktig, men krever videre en kompetanse
for faglig utførelse og gjennomførelse.
Verdien av å kunne utføre et faglig godt
arbeid med hendene har en betydning for
den enkelte og for samfunnet som ikke
verdsettes høyt nok.
I boka setter Tesfaye opp motsetninger i
hva vi verdsetter og hva vi ikke verd-
setter:
• Vi verdsetter ideen, men i mindre grad
utførelsen
• Vi verdsetter arkitekten, men i mindre
grad håndverket
• Vi verdsetter det å ville, men i mindre
grad det å gjøre,.. og slik fortetter for-
fatteren med å illustrere motsetnings-
forhold. (Tesfaye s. 16)
Godt håndverk er ikke bare en forutset-
ning for kvalitet, men er også et uttrykk
for mennesker som lever i frihet med
samfunnsansvar. Som Tesfaye sier i
boka;
Samfundet taber simpelthen viden
og bliver dermed fattigere, hvis vi ikke
formår at viderelevere håndværkets tavse
indsigter – både i våres uddannelser og
på arbejdspladsen
.
Han sier videre:
Håndverk og faglighet er ikke knyttet til
en bestemt produktionsmetode, men kan
fungere på både bilfabrikker, bygge-
pladser, luftfartsselskaper og i bagerier. I
Skandinavien lykkedes det med succes at
løfte håndværket ind i fabrikssamfundet.
Men det har mødt aggresiv modstand
og manglende anerkjendelse i service-
samfundet. Det skyldes en total mangel
på forståelse for, hvad der skjer med
arbeidet, når pyramidene rives ned: For
vi får faktisk bruk for flere, ikke færre
praktikere,….i hvertfall hvis Skandina-
vien fortsat skal toppe hitlistene over
vellykkede samfund.
Tesfaye tar til ordet for å gjenopprette
balansen mellom teori og praksis. En
tradisjon de nordiske landa har hatt en
god tradisjon på. Men hvor langt vekk
fra dette har vi beveget oss?
Tesfaye kommer i boka med en rekke ek-
sempler fra Danmark. Men nevner Norge
som et skrekkeksempel på at Norge er
over i en råvareproduserende epoke hvor
den tause håndverkskunnskapen er av
mindre betydning, og dermed står landet
i fare for å miste fremdrift og fornying
på sikt. Norske fagarbeidertradisjoner er
viktige å ta vare på, og å videreutvikle.
- et forsvar for håndverk og faglighed
Gyldendal (Danmark) 2013
