Utdanning nr. 12 - 2017

50 / 68

50 | UTDANNING nr. 12/23. juni 2017
Nasjonalsymboler
Striden om det berre skal vere norske flagg i 17.
mai-toget eller ikkje kjem stadig tilbake, skriv
16. mai. Lærar ved Bjarkøy skole
i Harstad, Vegard Hoel, har sparka i gong striden i år.
Vegard Hoel fortel til Utdanning at han og elevane
hans har pynta skolen til 17. mai med både norske
og serbiske flagg, fordi somme elevar er serbiske.
– 17. mai er nasjonaldagen vår, det er bursdagen
til landet vårt. Da ønskjer vi ikkje utanlandske flagg
i toget, seier leiar i 17. mai-komiteen i Harstad, Gro
Dagsvold, til avisa Harstad Tidende, som eit svar på
utspelet frå Hoel.
Mange av sine lesarar kom-
menterer saka:
Arnt Orskaug: 17. mai er en nasjonaldag, ikke
FN-dagen som er 24. oktober. Det er misforstått og
ikke bærekraftig politikk å være selvoppofrende til
det selvutslettende og selvfornektende.
Svein Borse: Alle land har sine nasjonaldager. La
oss ha vår.
Sigbjørn Løland Torpe: Flaggdebatten og spørs-
mål om det norske er paradoksal og komisk. Mitt
råd: Reis til Bergen. Pynta til fest i raudt, kvitt og
blått. Der vil du òg sjå innslag av utanlandske flagg,
utan at det legg dempar på feiringa. Lær av Bergen.
God 17. mai!
Seamus Ó. Raghallaigh: Jeg er irsk og jobber som
lærer her i Norge og har stor respekt for 17. mai og
toget. Dette er Norges og nordmenns dag, og bare
Debatt
Ordkrig omflagg i 17. mai-toget
Resolusjon
Reduksjon i årsramma for norskfaget
på ungdomsskulen og vidaregåande skule – no!
Norskfaget på ungdomstrinnet og i vidaregåande
skule har vorte svært krevjande, og årsramma er i
dag for høg. Arbeidsbyrda til norsklæraren skrem-
mer i dag lærarar bort frå å undervise i faget sitt,
og Utdanningsforbundet Voss krev at tiltak må
gjerast no.
Faget har mange og omfattande kompetanse-
mål, som norsklæraren må bruka mykje tid på å
bryta ned. Store klassar på ungdomstrinnet og
i vidaregåande skule gjev svært mykje før – og
etterarbeid, som saman med stor rettebyrde
krev mykje tid. Omfattande vurderingsarbeid og
tilbakemeldingar gjev faglærar svært store utfor-
dringar i kvardagen. Undervisninga skal tilpassast
elevar med gode fagkunnskapar, elevar med ulike
fagvanskar samt framandspråklege elevar som
kan lite eller ikkje noko norsk.
Gje norsklærarane på ungdomstrinnet og i vida-
regåande skule vilkåra dei treng til å formidla eit
av skulen sine viktigaste fag.
Utdanningsforbundet Voss krev reduksjon i års-
ramma for norskfaget no!
Voss 31. mars 2017
Utdanningsforbundet Voss
Debatten om hvilke(t) flagg som skal brukes i 17. mai-
toget, engasjerer leserne.
ILL.FOTOPAALSVENDSEN
norske flagg bør være synlig denne dagen. Utlen-
dinger må respektere dette, og vise respekt for det
norske flagget. Ikke tving andre flagg inn.
Lisa Müller: Norge er motsetningenes land. Det
som er morsomt, er at det norske flagget er så
synlig og viktig ellers i året (norske epler, norske
jordbær, norsk ditt, norsk datt), med andre ord, mye
som kan oppfattes som nasjonalistisk (nordmenn
flest tenker nok at Norge er det beste landet å bo i),
men så på selve nasjonaldagen er det ikke så viktig.
Da er det viktig å føle og vise at vi er så åpne og
tolerante for andre nasjoner.
Birgitt Jordan Romstad: Selv er jeg tysk, men
kunne aldri tenkt meg å veive med det tyske flagget
for å hylle den norske nasjonaldagen. Høres komisk
ut når jeg er blitt norsk.
Greger Steen: Hele verden er velkommen i feirin-
gen vår. Dette er ikke en ekskluderende dag. Men
vi må vel feire samme ting. Hvorfor har noen lyst til
å feire at de er serbiske på den norske nasjonalda-
gen? En mer inkluderende tanke hadde vært å feire
at vi er norske alle sammen, uansett opphavsland.
Hallgard Vormann: At alle ber det norske flagget
på nasjonaldagen, same kvar dei er frå eller kva dei
trur på, er faktisk det mest «inkluderande» eg kan
tenke meg.
Steinar Løkken: Nå må da denne debatten legges
død en gang for alle. Grunnlovsdagen i Norge feires
selvfølgelig med verdens fineste flagg, det norske.