22 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Når et
barnehagebarn
får
kreft
Reportasje
–Kan vi bli smittet? Kommer hun til å dø? Dette var noen av
spørsmålene barna i Grini barnehage stilte da Oline på tre år fikk kreft.
For Olines familie ble barnehagen en viktig støttespiller.
TEKST OG FOTO
WencheSchjønberg
– Barnehagen har vært en frisone
og en god
påminner om den vanlige hverdagen, forteller
Jeanne H. Jenssen.
Hun sier den har vært det morsomme og det
normale for datteren Oline de få dagene hun har
greid å være der. Og den har hjulpet familien med
å informere om sykdommen som helt plutselig
rammet treåringen.
– Vi har bare gjort jobben vår, sier Rigmor
Nordgården, som er pedagogisk leder på Olines
avdeling.
– Vi har brukt sunt folkevett og har selvsagt
brydd oss om Oline og familien hennes, sier Ves-
lemøy Reinertsen, som er pedagogisk leder på
avdelingen til Tarjei, som er Olines bror.
– Dere har gjort og gjør svært mye. Mye mer enn
jeg har forventet meg og mye mer enn jeg har hørt
at mange andre barnehager gjør når et barn blir
alvorlig syk, sier Jeanne.
Til Utdanning sier hun at hun har hørt andre
foreldre på Rikshospitalet og på sykehuset i
Drammen beskrive at de ikke får så god støtte fra
barnehagen.
Sagt fra om sykdom
Slik har det ikke vært for Jeanne og familien, som
har opplevd godt samarbeid.
– For eksempel har de informert oss dersom
det har gått en sykdom i barnehagen. På grunn av
behandling har Oline i perioder hatt lave blodver-
dier, og i disse periodene har det vært risikabelt å
utsette henne for smitte. For å redusere faren for
smitte har vi holdt storebror hjemme hvis det har
vært mye smitte og sykdom i barnehagen. Her har
Veslemøy vært en god sparringpartner. Etter lite
nattesøvn og med mange tanker i hodet har det
vært godt å ha et slags korrektiv i dem på hvorvidt
Tarjei bør holdes hjemme eller ei, sier Jeanne.
Utdanning møter Jeanne sammen med de to
barnehagelærerne i Grini i Bærum, like utenfor
Oslo. Oline er nå tilbake i barnehagen, vel ett år
etter at Jeanne forsto at det kanskje var noe som
feilte den lille datteren.
– Jeg synes hun var litt skjev i ryggen og tenkte
at hun kanskje trengte fysioterapi. Etter time hos
fastlegen var vi allerede dagen etter henvist til
barneavdelingen på Drammen sykehus. Der ble
det raskt påvist at Oline hadde Wilms tumor, en
kreftlidelse som rammer nyren, beskriver moren.
– Godt med åpenhet
Diagnosen kom selvfølgelig som et sjokk. Likevel
greide foreldrene til Oline raskt å informere bar-
nehagen om at Oline ville bli borte, og om hva som
trolig ventet dem fremover.
Det var en tøff melding, også for barnehagen.
– Oline gikk praktisk talt fra å være frisk den
ene dagen til å bli alvorlig syk den neste. Jeg har
jo tenkt tilbake og spurt meg om dette var noe
jeg burde ha forstått, men Oline var i kjempefin
form. Hun var full av energi, sier Rigmor.
Barnehagen fikk tillatelse av Olines familie til å
informere. Med hjelp fra Rikshospitalet skrev for-
eldrene et informasjonsbrev sombarnehagen leste
gjennomog delte ut til alle foreldrene i barnehagen.
– Det gjorde jobben vår mye lettere at vi kunne
Barnehagelærer Rigmor
Nordgården
sammen med
Oline, som nå er tilbake i
barnehagen. Oline må ha
kortere dager, men er glad
for å få leke sammen med
andre igjen.